Hvordan gikk det med pasienten?

Hva kan man si og spørre om når man møter pasienter i en privat setting?   

Takk for at du henvender deg til Rådet for sykepleieetikk med en er spennende sak som er en vanlig utfordring vi møter som helsepersonell. 

 Vi synes det er flott at dere diskuterer slike dilemmaer i kollokviegruppe.   

Du spør oss om hva som er riktig hvis man møter en tidligere pasient i en sosial sammenheng, og hva man har lov til og ikke har lov til. 

Taushetsplikten din er absolutt i slike tilfeller, og vi tenker at du bør la det være opp til pasienten å hilse og anerkjenne at hen kjenner deg, før du gjør det.  Man kan respondere hvis pasienten gir seg til kjenne – ellers skal man hilse som om man aldri har truffet hverandre før, for å ikke avsløre pasientforholdet før pasienten selv eventuelt gjør det.   

Du kan heller ikke ta initiativ til å snakke med pasienten om dennes helse, hvis hen ikke selv tar initiativ til det. Det er dessverre slik at vi som helsepersonell ofte må leve i uvisse om hvordan det har gått med våre pasienter, og dette er noe vi må leve med som en del av vår profesjonelle rolle. Noen pasienter vil i ettertid selv ta kontakt og fortelle hvordan det har gått, men ofte er det dessverre slik at vi aldri får vite. 

Som du ganske riktig skriver til oss, så kommer både Lov om helsepersonells kapittel 5 paragraf 21, og pasient- eller brukerrettighetsloven kapittel 3 paragraf 3-6 til anvendelse her. Her er lenke til helsedirektoratets rundskriv om taushetsplikt: 

https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/helsepersonelloven-med-kommentarer/taushetsplikt-og-opplysningsrett/-21.hovedregel-om-taushetsplikt  

Taushetsplikten er også beskrevet i https://www.nsf.no/etikk-0/yrkesetiske-retningslinjer-sykepleiere punkt 1.6: Sykepleiere ivaretar pasientens rett til vern om fortrolige opplysninger. 
 

Problemstillingen du tar opp, handler også om hvordan sykepleiere, og annet helsepersonell, må være bevisste på skillet mellom egen profesjonell rolle i en private sammenhenger.  

Punkt 1.5 i yrkesetiske retningslinjer (YER) viser til sykepleieres ansvar for å unngå rollesammenblanding:  

Sykepleiere respekterer pasientens integritet og utnytter ikke pasientens sårbarhet. 

 Sykepleiere har et selvstendig ansvar for å   unngå rollesammenblanding, som privatisering av profesjonelle relasjoner og grenseoverskridende adferd. Sykepleiere utnytter ikke en pasient hverken seksuelt, økonomisk, religiøst eller på annen måte. Pasientens samtykke fritar ikke sykepleiere for ansvar.   

Helsetilsynet har utdypet begrepet rollesammenblanding:  

https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/raad-til-arbeidsgiver-hvordan-avdekke-foelge-opp-svikt-helsepersonell/helsepersonell-som-ikke-har-forstatt-sin-rolle-rollesammenblanding/ 

 Oppsummert, så er det alltid opp til pasienten å ta initiativ til samtale med helsepersonell de treffer i sosial sammenheng. Og som sykepleier bør du forsøke å hindre at det blir en samtale som medvirker til at andre får innsikt i pasientsituasjonen. Samtidig skal helsepersonell være bevisste på å skille mellom profesjonell og privat i sosiale settinger.  

Bruk gjerne refleksjonsmodellen som en del av drøftingen.