Verdig og forsvarlig eldreomsorg er politikernes ansvar
Mangel på kvalifisert helsepersonell, tidspress og manglende faglig lederskap utfordrer kvalitet, forsvarlighet og pasientsikkerhet. I den kommunale eldreomsorgen gir dette seg utslag i oppgaveorientert fremfor personsentrert pleie og omsorg.
Helsepersonellet strekker seg langt, men mangler vilkår for og muligheter til å benytte sin kompetanse fullt ut og gi eldre tjenestemottakere den helsehjelpen de har behov for.
Statens undersøkelseskommisjon, Helsetilsynet, pasientombudene og mediene dokumenterer dette stadig oftere – i form av svikt, avvik og uverdige forhold i eldreomsorgen.
Sykepleiermangel
Sykepleiere topper listen over yrkesgrupper kommunene sliter mest med å rekruttere. Ifølge KS’ arbeidsgivermonitor oppgir hele 92 % av kommunene at de ikke får tak i nok sykepleiere til å tilby lovpålagte helsetjenestetilbud. 92 % er den høyeste målingen noensinne.
Hver femte sykepleiervakt er uten sykepleier. Nesten 17 % sykepleiervakter dekkes av andre enn autoriserte sykepleiere eller dekkes ikke i det hele tatt. Det viser NSFs kartlegging av planlagt og faktisk bemanning i norske kommuner.
Kartleggingen viser at pasientsikkerheten svekkes, og at personell uten formell helsefaglig kompetanse overtar ansvaret for stadig flere oppgaver. Forskning viser at mangel på sykepleierkompetanse fører til flere uheldige hendelser, økt risiko for uoppdaget forverring av tilstand og økt risiko for tidlig død.
Samtidig som behovet øker, varsler Perspektivmeldingen at Norge kan mangle over 180 000 helsepersonell innen 2060. På kun fem år vil vi se en økning fra 14 000 til 64 000. Det er ikke bare sykepleiere vi mangler: også mangelen på helsefagarbeidere er stor – og vil øke betydelig de neste tiårene.
Sykepleierkompetanse
Sykepleierkompetansen er nøkkelen til trygghet og kvalitet i helsetjenesten. Den handler om:
- Å observere og vurdere symptomer og tegn - oppdage forverring før det er for sent
- Faglig vurdering – tolke og håndtere symptomer og tegn, medisiner og situasjon
- Etisk bevissthet
- Koordinering og samhandling – mellom profesjoner, tjenester og pårørende
- Faglig lederskap, kvalitets- og forbedringsarbeid
Langtidsplan for helse – nå
Vi står i en langsiktig krise som bare kan løses med langsiktig politikk.
Norge trenger en langtidsplan for helse som sikrer faglig forsvarlighet, pasientsikkerhet, verdighet og omsorg i helsetjenesten - i dag og i tiårene som kommer. En langtidsplan for helse må ha som ett av hovedmålene å beholde kvalifisert helsepersonell i tjenestene.
En slik plan bør ta for seg følgende temaer:
1. Styrk faglig ledelse i helsetjenesten
Faglig ledelse, endrings- og innovasjonsledelse og rammer for ledere er avgjørende for å sikre forsvarlige og effektfulle helsetjenester. Profesjonell ledelse gir lavere turnover og sykefravær, bedre pasientutfall, høyere faglig kvalitet, bedre arbeidsmiljø og økt tillit i tjenestene.
Tiltak:
- Lovfest ansvar for sykepleiefaglig ledelse i alle deler av helsetjenesten.
- Etabler sykepleiefaglig direktør med linjeansvar i toppledelsen ved alle sykehus.
- Implementer Magnet-modellen ved alle sykehus, med progresjonsmåling og statlig støtte.
- Piloter Magnet-modellen i utvalgte kommuner med forskning og evaluering.
- Innfør klinisk karrierestige for pasientnære sykepleiere.
- Sikre fagansvarlig sykepleier i alle enheter.
- Gjør mentorordning, etisk refleksjon og kvalitetsteam til standard i tjenestene.
2. Dimensjoner utdanning, kompetanse og forskning ut fra behov og mål
Riktig kapasitet og kvalitet i utdanningene må styres etter samfunnets behov og beredskap. Det krever offentlig dimensjonering, fullfinansierte praksismodeller og tydelig satsing på videreutdanning og forskning.
Tiltak
- Dimensjoner helseutdanninger etter befolkningens behov og beredskap.
- Økt kapasitet på masterutdanninger for sykepleiere, f.eks. avansert klinisk allmennsykepleie, jordmor, intensiv, psykisk helse og rus.
- Fullfinansier praksismodeller i utdanningene.
- Øk førstestillingskompetanse, særlig i distriktene.
- Etabler tydelig ansvars- og oppgavedeling basert på kompetanse og tilgjengelig teknologi.
- Innfør «grønn–hvit» utdanning i samarbeid med Forsvaret, med pliktår i nord.
3. Gjør helse til en del av bolig- og beredskapspolitikken
Helse må ses som del av samfunnets totale beredskap. Det krever sammenheng mellom boligpolitikk, bosetting og helsetjenester, for eksempel helseknutepunkt, desentralisert sentralisering, totalberedskap, infrastruktur og teknologiske løsninger
Tiltak for ansatte:
- Innfør statlig boligpakke for helsepersonell: leie-til-eie, innbytteordning, bostøtte og gratis barnehage og skolefritidsordning (SFO).
- Tilby boligfinansiering og gjeldsslette for helsepersonell.
- Etabler hybridbosetting med subsidiering: kombinasjon av pendler- og fast bolig.
Tiltak for innbyggere:
- Bygg aldersvennlige boliger nært helseknutepunkt – f.eks. TRYGG60+.
- Tilby flyttestøtte og statsgaranti til eldre som vil bo nær helsesentre.
- Sørg for blandet boligbygging med plass til studenter, familier og eldre i samme område.
Helhetlig grep:
- Samordne bolig- og helseplaner med totalberedskap og samfunnssikkerhet.
- Utvikle helseknutepunkt som en drivkraft i levende lokalsamfunn.
4. Styr samspillet mellom offentlige, private og ideelle aktører
Det skal ikke være penger, bosted eller tilfeldigheter som avgjør hvilken helsehjelp man får. Private og ideelle aktører skal være et styrt og målrettet supplement som styrker det offentlige tilbudet.
Tiltak:
- Innfør nasjonal lisensordning for private og ideelle som mottar offentlig finansiering.
- Still krav til åpen pris- og kvalitetsrapportering.
- Sikre statlig styring av pasientstrømmer.
- Still krav om bidrag til utdanning, beredskap, forskning og fagutvikling.
Sørg for å beholde og rekruttere helsepersonell
Gode lønns- og arbeidsvilkår, faglig utvikling og støtte er avgjørende for å beholde og rekruttere helsepersonell.
Tiltak:
- Gi lønnsløft for sykepleiere og helsefagarbeidere – med statlig medfinansiering.
- Innfør 33,6 timers arbeidsuke for turnusansatte – på linje med industrien.
- Etabler distriktsbonus og stabiliseringstillegg i rekrutteringssvake områder.
- Gjør mentorordning til en rettighet for alle nyansatte det første året.
- Tilby gratis barnehage og skolefritidsordning i distriktene som del av rekrutteringspakker.
- Tilby boligfordeler og sletting av studielån for helsepersonell i prioriterte områder.
- Innfør kvalitetsindikatorer og HMS-krav som om måler og forplikter arbeidsgivere til å håndtere emosjonell belastning og andre risikofaktorer for ansatte i helsetjenesten.
6. Bygg én helhetlig og sammenhengende helsetjeneste
Pasienter skal møte én samlet helsetjeneste, uavhengig av nivå eller sektor. Det krever bedre tverrfaglig organisering, helhetlig ansvar og investering i teknologi og felles systemer.
Tiltak:
- Etabler helsehus og tverrfaglige knutepunkt som distriktsmedisinske sentre, prehospitale tjenester og fremskutt akuttberedskap, tilpasset kommunestørrelse og lokale behov.
- Piloter ett-nivåmodellen i små og mellomstore kommuner.
- Innfør profesjonsnøytrale takster i primærhelsetjenesten.
- Invester i helseteknologi – særlig digital hjemmeoppfølging og KI-baserte beslutningsstøttesystemer.
- Bygg strukturer for samhandling mellom helse, NAV, skole og barnevern – særlig for utsatte grupper.
Nyheter
Norge trenger en langtidsplan for helse – NSF lanserer seks grep
