Turnus

Utarbeidelse av turnus

Turnusplanen utarbeides av arbeidsgiver i samarbeid med tillitsvalgt. Arbeidsgiver og tillitsvalgt må blant annet inngå avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Tillitsvalgt kan forplikte medlemmene gjennom slike avtaler, men tillitsvalgte skal ha dialog med medlemmene underveis i prosessen slik at de kan påvirke utforming av turnusen. Det er derfor viktig at du deltar på medlemsmøter. Tillitsvalgte er medlemmenes talerør, og skal fremme deres ønsker i møte med arbeidsgiver.

Når en turnus er ferdig utarbeidet, skal den godkjennes av tillitsvalgt. Når det utarbeides en ny turnus, har du rett til å se denne senest 14 dager i forkant. Mange steder har man avtalt en lengre varslingsfrist. Ta kontakt med din tillitsvalgt dersom du lurer på hva som gjelder hos dere.

Vårt politiske arbeid

Arbeidstidsutvalget har foreslått å endre arbeidsmiljøloven slik at arbeidsgiver ensidig kan fastsette turnus. Vi kjemper for å beholde avtaleretten på turnus.

Helsemessige konsekvenser av turnusarbeid

Gjennom forskning er det dokumentert at turnusarbeid og nattarbeid gir økt risiko for helseskader, feil, skader og ulykker. Turnusarbeid og nattarbeid kan blant annet føre til søvnforstyrrelser, psykiske plager, hjerte-/karsykdommer og kreft.

Sykepleiere som arbeider turnus endrer ofte døgnrytmen flere ganger i løpet av en uke. Dette kan oppleves svært krevende og gir risiko for søvnmangel. Det er også vanlig at det i turnuser er under 11 timers hviletid mellom vaktene. Å jobbe til klokken 23.00 for deretter å møte på jobb igjen klokken 08.00 neste dag, vil som følge av blant annet reisetid til og fra jobb ofte medføre at man kun får om lag 6 timers søvn. Det kan også være vanskelig å koble av etter en travel og mentalt krevende kveldsvakt, noe som også påvirker søvnmengde og søvnkvalitet.  

Forskning viser at søvnproblemer er utbredt blant skift-/turnusarbeidere, og at nattarbeid, roterende turnusarbeid og mindre enn 11 timer hviletid mellom vakter er spesielt problematisk. Anbefalingen er derfor at det ikke bør være mindre enn 11 timer fri mellom arbeidsperioder. Lovens hovedregel er 11 timers sammenhengende daglig hvile, men det kan avtales unntak forutsatt at det sikres kompenserende hvile.

Ønsker du å lese mer om helserisiko ved turnusarbeid? Heftet "Tåler vi turnus" av arbeidsmedisiner Magnar Kleiven er tilgjengelig for medlemmer (krever innlogging).

Hvordan redusere helserisiko ved turnusarbeid

Det er nødvendig med turnus- og nattarbeid i helsesektoren, men samtidig må helsen til sykepleierne ivaretas. Turnusen må derfor organiseres på en måte som i størst mulig grad reduserer de negative helsebelastningene.

Et viktig tiltak er å unngå for mange tilfeller av kort hviletid mellom vakter i den enkeltes turnus. Enkelte steder forsøker man nå å lage turnus helt uten bruk av forkortet hviletid og kaller det "helsefremmende" turnus.

Dette kan du lese mer om i disse to artiklene fra Sykepleien:

Tilstrekkelig med pauser i løpet av arbeidsdagen er også av stor betydning. Begrensning i helgearbeid er et viktig velferdsgode som kan bidra til å redusere negative helsebelastninger ved turnusarbeid.

Vårt politiske arbeid

Vi mener at sykepleiere ikke skal måtte jobbe oftere enn hver 3. helg, og at arbeidstidsordningene må gjøre det mulig for sykepleiere å jobbe i full stilling til pensjonsalder.

Gjennom forskning vet vi at mulighet for medbestemmelse og for å kunne påvirke egen arbeidssituasjon, spesielt arbeidstid, er en av de mest forebyggende arbeidsmiljøfaktorene. Tillitsvalgte har i dag en sentral rolle i utarbeidelsen av sykepleiernes turnus, og skal ivareta medlemmenes interesser i denne prosessen.

Vi har følgende anbefalinger for «den gode turnus»

  • De ansatte bør delta i utarbeidelse av turnusplanen. Det oppleves helsefremmende å få være med på å bestemme når man skal jobbe og når man skal ha fri.
  • Det bør være minst 11 timers hvile mellom vaktene. Dette skal sikre sykepleierne nødvendig hvile og restitusjon mellom hver arbeidsperiode.
  • Flere like vakttyper etter hverandre er mindre belastende enn hyppige skift av vakttyper.
  • Det anbefales vaktrotasjon med klokken (dag/aften/natt) fordi dette innebærer mindre forstyrrelser av kroppens biologiske rytme.
  • Dersom det legges opp til lange vakter i turnus, må det gjøres særskilte vurderinger av behov for pauser, hviletid og organisering av arbeidet.
  • Det bør ikke arbeides mer enn maksimalt tre nattevakter i strekk.
  • Det bør legges til rette for «powernapping» på nattevakter.
  • Det bør være flest mulig helger fri i en turnus fordi det et viktig velferdsgode og fordi det gir lengre sammenhengende friperioder.
  • Pauser i løpet av arbeidsdagen er viktig både av hensyn til arbeidstakernes helse og evne til å yte faglig forsvarlige tjenester.

Ulike turnusordninger

Grunnturnus

- er en systematisk rullerende turnusplan over et bestemt antall uker.

Kalenderplan

- denne planen går fra dato til dato. Alt arbeid, ferie og fritid og eventuelle permisjoner settes inn i turnusplanen.

Årsturnus

- en kalenderplan som går over 52 uker. Alt arbeid, ferie og fritid og eventuelle permisjoner settes inn i turnusplanen for et år frem i tid. Hovedsammenslutningene har i fellesskap med KS utarbeidet en felles veileder om årsturnus.

Ønsketurnus, fleksiturnus og ulike typer samarbeidsturnus

- turnusplaner der du som arbeidstaker i større eller mindre grad kan være med og bestemme/plassere arbeidstiden din. Disse kan variere fra ordninger der ansatte fritt kan ønske hvordan turnusen settes opp, til ordninger med rammer for hvor mange ubekvemme vakter ansatte skal ha, eller hvor i turnusperioden helgene skal plasseres.

Sommerturnus

I forbindelse med sommerferieavvikling vil det ofte være behov for å gjøre endringer i turnus. Tillitsvalgte skal være involvert i dette på samme måte som ved utarbeidelse av ordinær turnus, og du som medlem skal også ha mulighet til medvirkning.

NSFs sommeravtale om utvidet arbeidstid

Vi er opptatt av at ferieavviklingen skal gjennomføres innenfor lov- og avtaleverk. Det gjelder både krav til faglig forsvarlighet og ditt arbeidsmiljø. Dersom virksomheten der du jobber har problemer med bemanning under ferieavviklingen kan det inngås en avtale med NSF som åpner for at sykepleiere som ønsker det kan utvide arbeidstiden mot økonomisk kompensasjon.

Avtalen gjelder for sykepleiere som er medlem av NSF og som frivillig ønsker å utvide arbeidstiden for en periode. For 2025 er minimum godtgjøring 850 kr/time for sykepleiere og 930 kr/time for spesialsykepleiere, jordmødre og helsesykepleiere. 

Spørsmål om sommeravtalen rettes til tillitsvalgt eller NSFs fylkeskontor.

Virksomheter som har behov for sommeravtale kan sende henvendelse om dette direkte til forhandlingsavdelingen.

Ofte stilte spørsmål

  • Har arbeidsgiver lov å pålegge meg overtid i helger som jeg har fri?

    Ja, dersom vilkårene for overtid er oppfylt, for eksempel hvis det oppstår uforutsett sykefravær, og lignende kan du bli pålagt å arbeide i frihelger. Du har rett til å be deg fritatt fra overtidsarbeid hvis du kan vise til helsemessige eller vektige sosiale grunner. 

  • Arbeidsgiver har gitt meg fri (F4-dag) i juleturnusen i stedet for høytidstillegg. Kan arbeidsgiver bestemme dette?

    Ja, arbeidsgiver kan gi deg fri i stedet for å utbetale helligdagstillegg. Spørsmålet skal imidlertid drøftes med tillitsvalgte i forkant. 

  • Tillitsvalgt og arbeidsgiver har inngått en turnusavtale som overhodet ikke tar hensyn til mine ønsker og behov. Har de lov til det?

    Etter arbeidsmiljøloven har tillitsvalgt og arbeidsgiver adgang til å inngå avtaler om turnus. Slike turnusavtaler er bindende for alle medlemmene. Tillitsvalgte skal ha dialog med medlemmene før turnusen lages. Det er mange forhold som må tas hensyn til ved utarbeidelse av turnus. Det er derfor ikke alltid mulig å imøtekomme alle ønsker fra medlemmene.

Nyttige veier videre