Kvinner topper sykefraværet, flere kvinner enn menn er uføre, og kvinner har tidligere avgang fra arbeidslivet. I starten av april la Kvinnearbeidshelseutvalget frem sin rapport med 47 tiltak og analyser til regjeringen. Utvalget slår fast at hele 59 milliarder kunne vært spart årlig dersom vi hadde hatt en mer kjønnsspesifikk tilnærming i arbeidslivet.
– Det må settes av konkrete midler
– Skal funnene tas på alvor, må dagen i dag være et startpunkt for at politikk, arbeidsmiljø og lovverk fremover tar høyde for kjønn. Og så må utvalgets tiltak følges opp for å få en effekt; arbeidsgiverne må igangsette klare arbeidsmiljøtiltak, og beslutningstakerne må sette av konkrete midler i statsbudsjetter, påpeker Sverresdatter Larsen.
Forventningene om at kvinnene skal ha samme yrkesmønster som menn, samtidig som de skal ta vare på eldre, holde fortet hjemme og redusere sykefraværet, er en likning som ikke går opp, mener NSF. Kvinner er gravide, føder, ammer og har en hormonell syklus. På jobb møter kvinner liten eller ingen tilpasning for biologiske forskjeller, livsfaser og livssituasjon.
Hadde forventet at yrkesskade ble et større tema
Norsk Sykepleierforbund har om lag 90 prosent kvinnelige medlemmer. Forbundet hadde noen klare forventninger til Kvinnearbeidshelseutvalget.
– 7 av 10 som får yrkeserstatning i dag, er menn. 9 av 10 som får godkjent yrkessykdom, er menn. Vi hadde forventet at de brukte anledningen til å ordne opp, slik at kvinner fikk reell rett til yrkesskadeerstatning. I tillegg er det selvfølgelig et likelønnsgap vi i 2025 fortsatt ikke kommer utenom, understreker Sverresdatter Larsen.
Relasjonell og emosjonell belastning fikk økt oppmerksomhet
Utvalget mener det største potensialet ligger i tiltak som forsterker det systematiske arbeidsmiljøarbeidet, særlig innenfor kvinnedominerte yrker som sykepleie.
– Generelt er vi glad for at vi fikk et utvalg som sørger for en mer kjønnstilpasset tilnærming, slik at kvinners spesifikke utfordringer i arbeidslivet forhåpentligvis fanges mer opp fremover. Det var særlig viktig for oss at relasjonell og emosjonell belastning fikk økt fokus, for det har vært nedprioritert for lenge, mener Sverresdatter Larsen.
– Viktig kunnskapsgrunnlag
Andre nestleder i Norsk Sykepleierforbund Gro Lillebø var til stede under fremlegget av rapporten sammen arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
– Når bør dette viktige kunnskapsgrunnlaget gi fart til nødvendige oppdateringer, for eksempel de utdaterte yrkesskadereglene, sa Lillebø til ministeren.
Lillebø var først og fremst glad for utvalgets bidrag.
– Dette kunnskapsgrunnlaget vil gi oss drahjelp til det vi har sagt lenge; arbeidslivet må ta hensyn til kjønnsforskjeller. Det er på overtid. Jeg ser frem til å lese hele rapporten og ta funnene med meg inn i videre politisk påvirkningsarbeid, sa hun.
