– Regjeringen sier de vil at politiet skal benytte minst mulig inngripende metoder. De skal straffeforfølge dem med alvorlige ruslidelser mindre, men hva med unge som er i risikogrupper? Jeg tror ikke de vil oppleve spytt-, urin- og blodprøver som «lite inngripende». Dette er en gruppe som parallelt opplever kutt i mange forebyggende tilbud i Kommune-Norge nå, utdyper Lillebø.
Tillit og trygghet fremfor kontroll og sanksjoner
I oktober 2024 la regjeringen fram stortingsmeldingen Meld. St. 5 (2024–2025) Tryggleik, fellesskap og verdighet, som del I av forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet.
I april la justisminister Astri Aas-Hensen og helseminister Jan Christian Vestre frem del II, en lovproposisjon som tar for seg de strafferettslige og straffeprosessuelle sidene ved reformen.
– Signaler om at politiet skal få «egnede virkemidler» må ikke innebære økte ransakelser, kontroll, prøver og straffeforfølgelser. Jeg er betenkt over at regjeringen ser ut til å videreføre «straffesporet», med bruk av sanksjoner, prøver og kontroll. Særlig virker dette å gå utover de unge, mener Lillebø.
Hun mener at barn og unge i risikosonen primært bør møte tillit og trygghet fremfor kontroll og sanksjoner.
Les også: Rusreformen del I: Hvordan vil den nye rusreformen virke?
– I verste fall vil «straffesporet» kunne føre til stigma, utenforskap og kriminalitet. Som samfunn har vi en forpliktelse til tett og god oppfølging av barn og unge i faresonen. Nå kuttes det mye til forebyggende tiltak i hele Kommune-Norge. Flere steder finnes det ikke såkalte rådgivende enheter, eller de har lite ressurser. Alt dette må ses i sammenheng, mener Lillebø.
Hun understreker at ruspolitikken må være human, fordomsfri og kunnskaps- basert.
– Jeg mener målet med ruspolitikken må være at folk ikke blir møtt med straff, men med helsehjelp i form av råd, informasjon, veiledning og verdig behandling. Gevinsten vil være stor med en mer kunnskapsbasert og human ruspolitikk, sier Lillebø.
Faggrupper fra NSF var også til stede
Faggruppene Psykisk helse og rus og Helsesykepleierne NSF var også til stede da rusreformens del 2 ble fremlagt.
– Vi støtter intensjonen om en utvikling på rusfeltet hvor helsehjelp erstatter straff. Antistigma og en human og kunnskapsbasert ruspolitikk står sterkt i del 1, men min bekymring er at dette ikke følges godt nok opp i del 2, sier Espen Gade Rolland, som er leder for faggruppen Psykisk helse og rus.
Helsesykepleierne var fornøyde med å ha fått viktige gjennomslag:
– Vi er positive til at regjeringen vil styrke ressurser og kompetanse til forebygging gjennom KORUS. Nå er det for stor variasjon i kommunene i hvordan man jobber med dette, og hvordan det prioriteres. Vi er spente på å se hvordan dette skal følges opp. Kompetansekrav og en nasjonal minstestandard på innholdet i rådgivende enhet blir det også viktig å følge opp, sier Ann Karin Swang, som er leder for Helsesykepleierne NSF.