Helga Engelina Alvsvåg er jenta fra Ulvik som brakk foten og fikk seg et sykehusopphold som 17-åring.
-Under sykehusoppholdet fikk jeg mer eller mindre et kall om å utdanne meg til hjelpepleier. Så det gjorde jeg. Etter femten år i yrket opplevde jeg å ikke bli hørt i spørsmål og krav om faglig forsvarlighet. Sykepleierne hadde en helt annen status og autoritet i kraft av sin utdannelse og kompetanse. Med tre barn hjemme, begynte jeg derfor på sykepleierutdanningen i Haugesund i 1991.
Etter endt utdanning arbeidet hun på sengepost i to år før hun ble oppfordret til å søke stillings om assisterende avdelingsleder.
-Jeg tok oppfordringen, søkte og fikk stillingen selv om jeg var rimelig fersk – noe som ikke var like populært blant alle mine kollegaer, minnes Helga
Senere ble det avdelingslederstilling, videreutdanning i ledelse og stilling som virksomhetsleder ved Norheim bo- og behandlingsheim i Karmøy
-Som leder kunne jeg gå foran med de fanene jeg ønsker å holde høyt for sykepleierfaget: Etiske retningslinjer, kvalitetssikrede rutiner og prosedyrer, hygiene (ingen ringer eller løst hår på min vakt!), og ikke minst lindrende behandling i livets sluttfase.
Turbulente år
Selv om Helga trivdes i rollen som leder var årene som virksomhetsleder ved Norheim travle:
-Oppstart av nytt sykehjem, mange nyansatte, stadige utsettelser av oppstart av ny avdeling. Behovet for å rekruttere sykepleiere som var villige til å arbeide to av fem helger gav meg som leder mange utfordringer som over tid var krevende å stå i. Etter fire år fikk jeg mer eller mindre marsjordre fra mine da voksne barn: Dette går ikke lenger, kom deg tilbake til sykesengen og pasientnær praksis.
Helga fulgte barnas oppfordring og har ikke angret på det:
-Jeg begynte som sykepleier i hjemmetjenesten. Der har jeg hatt mange fine opplevelser spesielt med å lindre smerter i de siste dager og timer.
Samtidig har jeg vært ressurssykepleier i nettverket under kompetanse senteret for lindrende behandling Helse-Bergen, og jeg har vært tillitsvalgt for NSF. Som tillitsvalgt fikk jeg svært god opplæring og hadde en del spennende utfordringer knyttet til utøvelsen av vervet.
«Den som mener seg ferdig utlært er ikke utlært, men ferdig», er et pedagogisk ordtak som Helga har gjort til sitt
-Som nevnt brenner jeg for palliasjon, og når jeg passerte 60 år tok jeg videreutdanning i emnet. Det er noe jeg har hatt stor nytte av, både i jobben som sykepleier og innad i egen familie.
Alt i alt er jeg svært fornøyd med min karriere i yrkeslivet, fastslår den nyvalgte lederen for NSF Rogalands seniorsykepleiere.
Hvorfor leder – igjen?
Å påta seg et nytt lederverv når man er ett år unna gullbryllup, har seks barnebarn, er støttekontakt og styremedlem i en aktiv velforening vitner om godt overskudd inn i pensjonisttilværelsen.
-Jada, jeg liker nye utfordringer og å være med der det skjer. Jeg ble forespurt om ledervervet i 2024 og på ny i 2025. Jeg har vært styremedlem for seniorsykepleierne i en periode og trives svært godt med både vervet og folkene jeg har rundt meg. Forumet seniorsykepleierne er viktige, både for å dele erfaringer og få faglig påfyll om viktige tema. På medlemsmøtet vårt nå i april er det hørsel som er på agendaen.
-Møtene, sommerturen og julemøtet er også viktige sosiale arenaer for påfyll av gode opplevelser, gode samtaler om levd liv som sykepleier og som menneske er viktig, fastslår Helga.
Og når du ikke er leder…?
-Da går det i styrketrening, håndarbeid, familiemiddag og en engasjert tilskuerrolle når fire aktive gutter spiller fotball. Styremøter blir det også en del av, for ikke å glemme kjekt samvær i tre venninneklubber og korte og lengre turer med min kjære.
Vi ønsker Helga Engelina og det øvrige styret i seniorsykepleierne NSF Rogaland lykke til med det viktige arbeidet de gjør for sine nær 300 medlemmer!
Slik blir du medlem av seniorsykepleierne NSF Rogaland
Er du pensjonist eller ute av lønnet arbeid (ufør) og ikke medlem av seniorsykepleierne? Meld deg inn i dag – det er helt gratis!