Det står ikke på engasjement, iver og glød når sykepleierne Camilla Hove-Korsmo og Gudrun Espevold forklarer hvorfor de elsker jobben sin. En jobb som innebærer daglig og tett kontakt med Stavanger-ungdom som ruser seg – og ikke minst med familien deres.
-Vi tror på dialog og samarbeid fremfor skyld og kritikk- det gir ungdom og familiene ett bedre utgangspunkt for endring.
Når en ungdom får rusproblemer påvirker det de rundt, foreldre, søsken og besteforeldre. Vi må se hele familien for å hjelpe dem ut av onde sirkler som kanskje mer bidrar til slitasje for alle involverte, heller enn å løse det. Det sier vi ikke for at vi er naive – det sier vi for at vi gjennom snart 20 års erfaring har erfart hva som gir suksess i form av rusfrihet. Ferdig snakka!
NSF Rogaland har invitert seg selv til det som på kommunalt stammespråk omtales som MO-Ung, og hvis fulle navn er mottak- og oppfølgingssenter for ungdom og voksne mellom 15 -25 år med rusproblemer, med eller uten samtidige psykiske plager, og deres familier. Det har vi gjort fordi vi har fått et tips om to sykepleiere som brenner for både jobben, ungdommen og familiene, og som ønsker å synliggjøre en tilnærmelse til unge med rusproblemer som gir resultater.
Trenger noen som tror de kan lykkes
- Hva som er konsekvenser og hva som er omsorg vil tidvis flyte over i hverandre.
Veien inn til oss er også ulik. Noen kommer til oss på eget initiativ, andre kommer til oss når foreldre eller andre rundt dem er bekymret. Noen blir anbefalt fra andre tjenester som barnevern, skole eller politi. Felles for dem alle, er at de trenger hjelp til endring.
Ungdommene kan fortelle oss at det går i fullt tempo i feil retning og de strever med å stoppe. De trenger noen som har tro på at de kan få til en endring - noen som også har den verktøykassen som skal til for å få det til. Det har vi og de fleste ungdommer ønsker å vite om mulighetene sine, fastslår Camilla og Gudrun
Familie – familie – familie!
- Hos oss får foreldrene en egen kontaktperson, og det er alltid en annen enn ungdommens kontaktperson. Oftest har ungdommens rusbruk ført til ulike mestrings- og overlevelsesstrategier. Det påvirket kommunikasjonen innad i familien i lang tid. Også foreldre trenger endring, håp og nye strategier, mange har behov for å forstå rusens påvirkning og egne reaksjoner.
Det kan vi bidra med gjennom undervisning, individuell veiledning og gruppesamtaler med andre foreldre i samme situasjon, forklarer Camilla.
Foreldrene kan ha hele spekteret av følelser, sinne og avmakt, men kanskje mest av alt kjærlighet og redsel for ungdommen sin.
Gudrun nikker og følger opp:
-Foreldre står ofte alene, mange isolerer seg med skam og skyld og unngår settinger der andre spør hvordan det går med ungdommen deres, mens de selv fremhever suksessen til egne barn. Rusutfordringer skjer i hvilken som helst familie, og for mange kommer det som ett sjokk. Foreldre kan ha behov for bekreftelse og fellesskap– vite at de ikke er alene og høre hvilke erfaringer andre har gjort seg.
- Denne bekreftelsen får de blant annet i pårørendegrupper med 6-8 foreldre, som møtes et par timer to ganger i måneden. Der opplever vi at foreldre får ett trygt fellesskap og kan dele erfaringer, støtte og utfordre hverandre på en omsorgsfull måte- våge å prøve ut nye løsninger i egen familie.
Vi ser hvor viktig det er at vi er fleksible: har kveldsåpent, tilbyr raske samtaler og er tilgjengelig på telefon når det “brenner”.
Gudrun og Camilla understreker: Bekymrede foreldre er hjertelig velkommen til oss!
Samtalene
Når det gjelder samtalene MO-ung har med ungdommene vil fokuset variere, men felles for dem alle er utgangspunktet: Hva er rett hjelp for denne personen nå?
Den videre tilnærmingen vil inneholde sterke innslag av sortering:
-Vi opplever at rusomsorgen i dag ofte har hovedfokus på skadereduksjon. Dette er viktig, men det finnes mange unge som ønsker rusfrihet og jobber målrettet for å oppnå dette, disse fortjener engasjement.
De fleste unge vi møter ønsker seg ut av situasjonen de er i og inn i en hverdag med skole/jobb, vennskap og reparerte relasjoner. For dem er det avgjørende at vi ikke gir opp,
og at innsatsen handler om veien ut av rus og kaoset de befinner seg i.
-Vår erfaring er at når vi hjelper ungdommen å sortere det som for dem føles som ett uoversiktlig kaos av krav og problemer, og deler det opp i håndterbare områder, skjer ofte positive endringer. Sammen sorterer vi i økonomi-bokser, i helse-bokser, i skole/jobb-bokser, i bosituasjon-bokser, i familierelasjon-bokser osv –Mange har forsøkt å slutte flere ganger, men endringene har ikke vart og problemene har innhentet dem igjen. Det blir viktig å legge til rette for endring over tid, og hos oss kan kontakten være langvarig og i de periodene de trenger det. Den indre motivasjonen kan også være skjør og trenge støtte -det gir både håp og styrke.
Navet
Ungdom med rusproblemer har ofte utforinger på flere områder, det må tas på alvor i den hjelpen vi gir og tett samarbeidet med andre tjenester innen psykisk helse, rusbehandling, skole og andre relevante instanser kan bli avgjørende.
- Vi er også heldig som har lokaler som legger til rette for samarbeid med andre tjenester for de unge i Stavanger kommune, samt en egen døgnavdeling der vi tilbyr innleggelse for ungdom fra 18-25 år.
- Alt for få vet om oss, men kanskje kan vårt bidrag gjennom denne artikkelen gjøre at i alle fall Stavanger kommunes helsepersonell har oss helt der fremme i pannelappen når de møter ungdom med rusutfordringer og/eller familiene deres, avslutter to dedikerte sykepleiere ved MO-Ung.
"Tunge tider er til for å mestres, det har MO lært meg"
(sitat fra brev til MO-ung fra en ungdom)
