Ofte stilte spørsmål

  • På min arbeidsplass er det ofte slik at vi ikke får avviklet spisepause. Hva kan gjøres med dette?

    Vi anbefaler deg å ta dette opp med tillitsvalgt, som igjen må drøfte det med arbeidsgiver. Arbeidsgiver har plikt til å legge forholdene til rette slik at alle arbeidstakere får avholdt pause i tråd med arbeidsmiljølovens regler. Les mer om dette på Arbeidstilsynets hjemmesider. Ta kontakt med din tillitsvalgt som kan ta dette opp videre.

  • Min arbeidsgiver ønsker å innføre langvakter på 12,5 timer i helgene. Må jeg akseptere dette?

    Arbeidsgiver kan inngå avtale med tillitsvalgte om vakter på inntil 12,5 timer. Ved inngåelse av slike avtaler skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakerens helse og velferd. Arbeidsgiver og tillitsvalgte bør derfor drøfte dette med deg før langvakter innføres. VI anbefaler at bruk av langvakter skal baseres på frivillighet for den enkelte sykepleier.  

  • Vi har fått ny turnus, hvor vi er satt til å jobbe alene om natten. Er det lov?

    Arbeidsmiljøloven har ikke noe generelt forbud mot å jobbe alene om natten, men etter loven har du krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette innebærer at arbeidsgiver i det enkelte tilfelle må vurdere om det er forsvarlig med alenearbeid og om det er særlig risiko knyttet til dette. Tiltak som er nødvendig for å forebygge og redusere eventuell risiko skal i så fall iverksettes. Risikoen kan i noen tilfeller være så stor at alenearbeid ikke er forsvarlig.

  • Jeg er deltidsansatt, og turnusen min er nettopp blitt endret slik at jeg har fått mange kortvakter, noe jeg ikke ønsker. Hva kan jeg gjøre?

    Dette bør du ta opp med din tillitsvalgt. Norsk Sykepleierforbunds generelle råd til tillitsvalgte er at de ikke skal akseptere turnuser som baserer seg på bruk av kortvakter, da dette er uheldig av mange grunner. Kortvakter kan være et hinder for å oppnå hel stilling. Kortvakter resulterer også i forholdsmessig mange oppmøter, og mye tid går med til reise til og fra jobb.

  • Jeg jobber i turnus med arbeid hver 4. helg. Har jeg krav på 35,5 timers arbeidsuke?

    For å ha rett til 35,5 timers arbeidsuke må man arbeide minst hver tredje søndag, og/eller arbeide mellom kl 20.00 og 06.00. Siden du bare jobber hver fjerde helg, må du i tillegg ha en viss mengde arbeidstimer i perioden mellom kl 20.00 og 06.00. Ta kontakt med din lokale tillitsvalgte dersom du vil vite mer om dette. 

  • Har min leder lov til å avbestille ekstravakter jeg har sagt ja til?

    Nei, dersom det er inngått avtale om ekstravakt, kan arbeidsgiver ikke ensidig «avbestille» vakten. Hvis arbeidsgiver likevel gjør dette, vil du ha rett til lønn for vakten etter opprinnelig avtale. Ta kontakt med tillitsvalgt dersom du trenger hjelp.

  • Har arbeidsgiver lov å pålegge meg overtid i helger som jeg har fri?

    Ja, dersom vilkårene for overtid er oppfylt, f. eks. hvis det oppstår uforutsett sykefravær, ol. kan du bli pålagt å arbeide i frihelger. Du har rett til å be deg fritatt fra overtidsarbeid hvis du kan vise til helsemessige eller vektige sosiale grunner. 

  • Jeg er fast ansatt i 100 % stilling, men ønsker å jobbe litt mindre en periode fordi jeg har små barn. Har jeg rett til dette?

    Arbeidsmiljøloven gir deg rett til redusert arbeidstid når du av bestemte grunner har behov for det, blant annet som følge av omsorg for små barn. Forutsetningen er at arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Hva som utgjør en vesentlig ulempe må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dersom du får avslag på slik søknad, kan saken sendes til tvisteløsningsnemnda for avgjørelse. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for nærmere veiledning.

  • Hva gjør en sykepleier?

    Som sykepleier jobber du mye med mennesker. Blant annet forebygger du og behandler sykdom. Men hva gjør du egentlig?

    På denne siden har vi samlet mye og god informasjon om mange av mulighetene bachelor - og masterutdanning i sykepleie kan gi deg, samt noen av videreutdanningene. 

  • Stryk i praksis

    Det er dessverre mange studenter som opplever å stryke i praksis, ofte av helt uforståelige årsaker, og hvor det ikke er gitt varsel om stryk innen fristen.

    Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet kan godkjennes, skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet periode få en skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.  Som sykepleierstudent i praksis er det faglig grunnlag eller skikkethet du skal vurderes på, ikke noe annet.

    En kan selvsagt få varsel om stryk i praksis dersom noe alvorlig skjer. Men da er det kun enkelthendelsen som skal ligge til grunn for varselet.

    Nå er det også slik at det til syvende og sist er skolen som har ansvaret for å avgjøre om en skal bestå praksis eller ikke. Mens praksisstedet har ansvaret for den daglige oppfølgingen. Hvor skolen blant annet skal bistå i pedagogiske spørsmål og veiledning for å sikre at studentene kommer seg gjennom praksis.

    Et råd og anbefaling er å ta kontakt med studentombudet på ditt studiested for å få hjelp til å sjekke opp i mer hva som står i forskriftene til ditt studiested, om du har noen flere rettigheter å hente derfra. De er som regel kjent med skolens lokale lovverk, der kan det hende det står noen ytterligere om vurdering av praksis og eventuell klage.