Ofte stilte spørsmål

Dette er veldig individuelt fra studiested til studiested, men ifølge Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning skal minst to av praksisstudiene inkludere døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter. Det vil si både dag-, kvelds- og nattskift i den grad at det er av betydning for studentenes læringsutbytte.

I denne loven står det ingenting om helg og helligdager, men av erfaring er det ofte slik at det anbefales fra studiestedet at man har minst en helg per praksisperiode. Det er blant annet fordi det kan være andre læringsutbytter å oppnå i en helg, men også fordi det er en del av den vanlige arbeidstiden til en sykepleier.

Noen skoler organiserer praksis slik at hver uke må ha minst 4 dager i praksis. Dette reguleres i turnusen du lager sammen med skolen og den sykepleieren du følger. Da kan det være at man må gå sammen på helg eller andre røde dager. En av årsakene kan være at det er eneste måten du får fulgt din sykepleierveileder på mange nok vakter for at h*n skal ha et grunnlag å vurdere deg på.

For eksamener og sensurfrister er det slik at fristen forlenges dersom de faller på en helligdag. Men når det gjelder helligdager er det ikke per nå noe regelverk som sier at du ikke kan være i praksis da.

Det beste tipset vi gir på slike spørsmål, er å forsøke og opprette en god dialog med kontaktsykepleieren din, og så lenge du dekker antall timer og krav skolen gir så bør det gå fint. Selv om dette selvsagt er frustrerende med tanke på at studenter gjerne ønsker å jobbe ved siden av studiene disse dagene da det er sårt tiltrengt økonomisk bistand til en ellers hard studiehverdag.

Nei, det er ingen fastsatt grense, men hvis barnet er mer enn et år kan arbeidsgiver kreve at du legger frem en erklæring fra helsesykepleier/jordmor eller lege på at du fortsatt ammer. I enkelte tariffområder er det begrensninger knyttet til hvor lenge du kan ha lønnet ammefri. For mer informasjon snakk med din tillitsvalgt eller ditt fylkeskontor.

Ja. Arbeidsgiver skal, så langt det er mulig, iverksette tiltak for at du skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Slike tiltak kan være tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr eller liknende. Dersom slike tiltak ikke er tilstrekkelige eller gjennomførbare, kan det være aktuelt å finne annet arbeid til deg. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for videre råd og veiledning.

For å bli jordmor eller helsesykepleier må du først ta en bachelor i sykepleie. Etter et års erfaring som sykepleier kan du begynne å studere videre for å bli jordmor (120 studiepoeng) eller helsesykepleier (60 studiepoeng).

Les mer om jordmoryrket og -utdanningen her: https://www.nsf.no/sykepleiefaget/jordmoryrket-og-utdanningen

Les mer om helsesykepleieryrket og -utdanningen her: https://www.nsf.no/sykepleiefaget/helsesykepleiere-og-utdanning-til-helsesykepleier

Du kan studere til sykepleier mange steder i Norge. Det finnes i 2020/2021 hele 27 utdanningssteder fordelt på 13 universiteter og høgskoler. De fleste større byene har en sykepleierutdanning. Se oversikten på utdanning.no.

Ja, arbeidsmiljøloven fastslår at dersom du ikke fritt kan forlate avdelingen i pausen, skal den regnes som en del av arbeidstiden. Ta kontakt med din tillitsvalgt som kan ta dette opp videre.

Etter arbeidsmiljøloven skal som hovedregel minst 1/7 av vaktens lengde regnes med i den alminnelige arbeidstid. Dersom du har hjemmevakt i 10 timer, vil du derfor ha rett til betaling for 1,4 timer. I flere tariffavtaler er det avtalt at 1/5 av arbeidstiden skal medregnes. Det kan også være inngått lokal avtale med tillitsvalgte om at hjemmevakttiden skal komme i tillegg til den ordinære arbeidstiden, og at hjemmevakten i stedet skal kompenseres med et fast beløp pr. vakt. Ta kontakt med din tillitsvalgte for å få vite hva som er avtalt på din arbeidsplass. 

En arbeidstaker som av helsemessige årsaker har fått redusert arbeidsevne, har etter arbeidsmiljøloven krav på tilrettelegging, for eksempel av arbeidet eller arbeidstiden. Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, kan også ha rett til redusert arbeidstid, dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Vi anbefaler imidlertid ikke medlemmer å søke om redusert arbeidstid eller si opp hele/deler av sin stilling når dette skyldes helsemessige forhold. En reduksjon i stillingsstørrelsen vil medføre nedgang i inntekt, noe som igjen kan få konsekvenser for din pensjon. Du bør i første omgang ta opp spørsmålet om tilrettelegging med din arbeidsgiver, eventuelt etter å ha snakket med din lege. 

Arbeidsmiljøloven fastsetter at ny turnus skal være drøftet med tillitsvalgt så tidlig som mulig og senest 2 uker før iverksettelse. Mange steder er det avtalt lengre frist, av hensyn til arbeidstakernes mulighet for å planlegge arbeid og fritid. Ta kontakt med din tillitsvalgt for nærmere informasjon om dette.

Arbeidsgiver kan ikke ensidig endre turnusen din, dersom den er basert på avtale med tillitsvalgt. Turnus med gjennomsnittsberegning må avtales med tillitsvalgt. En slik avtale kan ikke ensidig endres av arbeidsgiver. Ved behov for endring av turnus i avtaleperioden, må dette derfor drøftes og avtales med tillitsvalgt. Tillitsvalgt bør i forkant av dette ha dialog med medlemmene.