Ofte stilte spørsmål

  • Jeg arbeider tredelt turnus. Nå har jeg fått legeerklæring på at jeg ikke bør arbeide om natten. Har jeg rett til å slippe nattevaktene?

    Ja, når du av helsemessige grunner har behov for det, har du rett til fri fra nattevakter Det er en forutsetning at fritak ikke medfører vesentlig ulempe for arbeidsstedet. Hva som er vesentlig ulempe er en kontret vurdering. Dersom arbeidsgiver avslår kravet om fritak, kan du bringe saken inn for Tvisteløsningsnemnda.

     

  • Hvor mange feriedager har jeg krav på?

    I henhold ferieloven

    Etter ferieloven har alle arbeidstakere krav på 25 virkedager ferie hvert år. "Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager". Ettersom lørdager er medregnet er det altså seks virkedager i en uke. Det er viktig å legge merke til at det er dager og ikke arbeidsdager det snakkes om. Virkedager i ferien, som etter oppsatt arbeidsplan/turnusplan likevel ville vært fridager, teller med som virkedager i forbindelse med ferien.

    Med tanke på avtalefestet ferie

    Avtalefestet ferie er en forskuttering av den utvidede ferien som det er åpnet for i ferielovens § 15, altså den femte ferieuken.

    Dersom den avtalefestede ferien deles opp, kan det bare kreves å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.

    Arbeidstakere som er omfattet av avtalefestet ferie, kan pålegges å avvikle ferie dersom driften helt eller delvis innstilles - uavhengig av opptjening av feriepenger.

    Samlet utgjør dette 30 virkedager ferie.

    Ferie skal alltid regnes i hele dager, aldri i timer.

    For skiftarbeidere er det innført en "sikringsbestemmelse" som fastsetter at disse skal ha tilpasset den avtalefestede ferien lokalt, slik at den utgjør 4 arbeidede skift/vakter. Denne bestemmelsen gjelder ikke for turnusansatte.

     

  • Tilrettelegging av utdanning og praksissted

    Universitetet er pliktig til å tilrettelegge i den grad det er mulig og rimelig, i tråd med universitets- og høyskoleloven. Der står det at institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles ved det enkelte studium.

    Hvilke tiltak som er mulig og rimelig, er jo en vurderingssak, og skolene må ofte vurdere hvor mye ressurser som kreves i forbindelse med tilretteleggingen, og vekte det mot hvor mange studenter som kan benytte seg av tiltakene og ressursene som brukes.

    Plikten til individuell tilrettelegging inntrer normalt ikke ved marginale eller forbigående behov, men fra tid til annen kan det oppstå ekstraordinære omstendigheter som kan kreve ad hoc-tiltak. Selv i tilfeller der det ikke foreligger en plikt, bør universitetet i så stor grad som mulig forsøke å hjelpe studenten inntil de ekstraordinære omstendighetene har opphørt.

  • Hvordan betaler jeg livsforsikringspakken?

    Livsforsikringspakken betales sammen med medlemskontingenten og koster 170 kroner per måned i 2025.

  • Jeg jobber deltid i en fast 65 % stilling og tar i tillegg hyppige ekstravakter. Er det noe jeg kan gjøre for å få større fast stilling?

    Dersom du i løpet av de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet ut over din faste stillingsstørrelse, kan du ha rett til utvidet stilling tilsvarende den arbeidstiden du faktisk har hatt i perioden. Dersom du mener at du oppfyller kravet om jevnlig merarbeid, bør du fremsette skriftlig krav om stillingsutvidelse til arbeidsgiver. Her finner du mer informasjon om fremgangsmåten. 

  • Hvor mye skal jeg betale i kontingent når jeg er uføretrygdet?

    Går du ut i full uføretrygd skal du betale minimumskontingenten. Ta kontakt med medlemstjenesten for å melde fra om endringen (telefon 994 02 409, innvalg 1). 

    Dersom du er delvis i arbeid er kontingenten 1,45% av bruttolønn. Med bruttolønn menes lønn, sykepenger, foreldrepenger, feriepenger.

    Se oppdaterte kontingentsatser.

  • Hva skjer om jeg blir syk mens jeg har ferie?

    Dersom du blir syk i ferien, kan du kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret (innen EU og Norden). Du har krav på ny ferie fra første feriedag. Du må dokumentere sykdommen med legeerklæring. Krav om slik ny ferie må framsettes overfor arbeidsgiver uten ugrunnet opphold, det vil si så raskt som mulig, etter at arbeidet er gjenopptatt.

    Hvis du på grunn av sykdom ikke får avviklet ferien innen ferieårets utløp, skal ferien overføres til påfølgende ferieår. 

    Om du blir syk utenfor EU/EØS og Norden, har du ikke krav på å få ny ferie.

  • Jeg har sagt opp medlemskapet mitt hos dere, hvor lenge varer forsikringen?

    Er forsikringen betalt, er du dekket ut inneværende kalenderår.

  • Hva skjer med ferien når jeg har foreldrepermisjon?

    Arbeidstaker som har avviklet permisjonstid med foreldrepenger i hele hovedferieperioden, kan motsette seg å avvikle hovedferien innen ferieårets utløp, jf. Ferielovens § 9 (2).

    Det er vanlig at ferien legges i direkte tilknytning til foreldrepermisjonen, dvs. etter at permisjon er avviklet. Dette kan også løses ved at permisjonen avbrytes og ferie avvikles, for så å fortsette permisjonen igjen.

  • Jeg får ikke tid til å ta ferie i år. Kan jeg få betalt for ferien jeg ikke har tatt ut?

    Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at ferien blir avviklet, og arbeidstaker har plikt til å ta ferie. All lovbestemt ferie som ikke er avviklet i løpet av ferieåret skal overføres til påfølgende ferieår. Dette gjelder også i de tilfeller der arbeidstaker har for eksempel vært syk over flere år og har mye ferie til gode. Ferien må tas ut i feriedager, ikke penger.

    Eneste mulighet å få ut feriepengene for eventuell ferie som ikke er avviklet, er hvis arbeidsforholdet opphører i følge ferieloven § 11 tredje ledd.