Ofte stilte spørsmål

Dersom du ikke har skrevet under på arbeidsavtalen, kan du be om en gjennomgang ved å kontakte personalavdelingen. Dersom du har undertegnet arbeidsavtalen, og dermed akseptert vilkårene for ditt arbeidsforhold, kan det være vanskelig å få gjort noe med dette, med mindre arbeidsgiver har gjort en åpenbar feil. Et eksempel her kan være tidligere yrkeserfaring som du har sendt inn dokumentasjon på ved ansettelsen, og som arbeidsgiver har oversett i utregninga av din ansiennitet. Dersom du ikke har levert dokumentasjon på tidligere arbeidsforhold, omsorgstjeneste, verneplikt eller lignende ved tilsetting, må du levere slik dokumentasjon og be om at dette også medregnes. Ny ansiennitet blir beregnet fra tidspunktet arbeidsgiver mottok dokumentasjonen (du vil normalt ikke få etterbetalt lønn for perioden før du leverte dokumentasjonen). Du kan også ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for videre hjelp, råd og veiledning.

Tariffavtalene i KS (kommunesektoren) er tydelig på at ved omgjøring av stilling som følge av utdanning og/eller endrede arbeidsoppgaver beholdes tidligere fastsatt lønnsansiennitet. Det samme gjelder i staten. I helseforetakene (sykehusene/Spekter) godskrives arbeid i deltidsstillinger fullt ut, slik at tidligere opparbeidet ansiennitet også vil gjelde i din nye stilling.

Det kan være ulike bestemmelser om lønnsansiennitet i de ulike tariffområdene. I de offentlige sykehusene gjelder overenskomsten mellom Spekter og Norsk Sykepleierforbund, mens i kommunene er det hovedtariffavtalen mellom KS og Norsk Sykepleierforbund som gjelder (Oslo kommune har egen overenskomst). Selv om du får beregnet ulike lønnsansiennitet, kan du forhandle selve lønnsnivået.

Som deltidsansatt har du fortrinnsrett til utvidet stilling, fremfor at arbeidsgiver ansetter eksterne søkere. Fortrinnsretten er betinget av at du er kvalifisert for stillingen, og at arbeidsoppgavene i den utlyste stillingen er omtrent de samme som i din deltidsstilling. I tillegg er det et vilkår at stillingsutvidelsen ikke innebærer vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Hva som utgjør en vesentlig ulempe vil være en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.

Du bør derfor søke på den ledige stillingen og henvise til fortrinnsrettsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver plikter å drøfte spørsmålet om fortrinnsrett med deg, før det tas beslutning om ansettelse i stillingen. Dersom arbeidsgiver avslår kravet, har du mulighet til å sende saken til tvisteløsningsnemnda. Fristen for dette er senest fire uker etter avslaget. Du finner mer informasjon om tvisteløsningsnemnda på Arbeidstilsynets hjemmesider. Du kan også ta kontakt med din tillitsvalgt eller ditt fylkeskontor for nærmere veiledning.

Etter arbeidsmiljøloven skal som hovedregel minst 1/7 av vaktens lengde regnes med i den alminnelige arbeidstid. Dersom du har hjemmevakt i 10 timer, vil du derfor ha rett til betaling for 1,4 timer. I flere tariffavtaler er det avtalt at 1/5 av tiden du har hjemmevakt, skal medregnes. Det kan også være inngått lokal avtale med tillitsvalgte om at beredskapsvakten ikke skal regnes med i den ordinære arbeidstiden. Hjemmevakten/beredskapsvakten vil i slike tilfeller i stedet utløse en økonomisk kompensasjon. Ta kontakt med din tillitsvalgte for å få vite hva som er avtalt på din arbeidsplass. 

En arbeidstaker som av helsemessige årsaker har fått redusert arbeidsevne, har etter arbeidsmiljøloven krav på tilrettelegging, for eksempel av arbeidet eller arbeidstiden. Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, kan også ha rett til redusert arbeidstid, dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Vi anbefaler imidlertid ikke medlemmer å søke om redusert arbeidstid eller si opp hele/deler av sin stilling når dette skyldes helsemessige forhold. En reduksjon i stillingsstørrelsen vil medføre nedgang i inntekt, noe som igjen kan få konsekvenser for din pensjon. Du bør i første omgang ta opp spørsmålet om tilrettelegging med din arbeidsgiver, eventuelt etter å ha snakket med din lege. 

Arbeidsmiljøloven fastsetter at ny turnus skal være drøftet med tillitsvalgt så tidlig som mulig og senest 2 uker før iverksettelse. Mange steder er det avtalt lengre frist, av hensyn til arbeidstakernes mulighet for å planlegge arbeid og fritid. Ta kontakt med din tillitsvalgt for nærmere informasjon om dette.

Nei. Ferie skal alltid regnes i hele dager. Ifølge ferieloven har alle arbeidstakere krav på 25 virkedager ferie hvert år.

Ferieloven § 9 (4) slår fast at under lovlig arbeidskamp (streik og lockout) kan ferie fastsettes og kreves avviklet i samsvar med reglene i lovens §§ 6 og 7. Arbeidsgiver kan ikke endre tiden for fastsatt ferie på grunn av lovlig arbeidskamp.

Alle arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret har krav på seks virkedager ekstra ferie, jf. ferieloven § 5 (2).

Arbeidstaker over 60 år bestemmer selv når ekstraferien skal avvikles, med mindre annet er avtalt. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen, jf. § 6 (1). Deles ekstraferien, kan du bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som du normalt har i løpet av en uke, jf § 5 (2). Arbeidstakeren må gi arbeidsgiver minst 2 ukers varsel før avvikling av ekstraferien, jf. § 6 (2).

Avtalefestet ferie påvirker ikke rettighetene til arbeidstakere over 60 år. Det vil si at arbeidstakere over 60 år, som er omfattet av avtalefestet ferie også får en ferieuke ekstra.