Ofte stilte spørsmål

  • Hvor mye skal jeg betale i kontingent når jeg er sykemeldt?

    Sykepenger er det samme som lønn. Du vil dermed regnes som medlem i arbeid, og kontingenten er 1,45 % av bruttolønn. Får du sykepengene utbetalt av arbeidsgiver, anbefaler vi at du trekker kontingenten fra lønn.

    Har du ikke krav på sykepenger, kan det være at du skal betale minimumskontingenten. Ta i så fall kontakt med medlemstjenesten på telefon 99 40 24 09, innvalg 1.

  • Jeg har fast stilling som sykepleier og har nå fullført videreutdanning. Har jeg rett til lønn som spesialsykepleier?

    Du har ikke en absolutt rett til økt lønn i dette tilfellet, det vil avhenge av hvilken avtale du har inngått med arbeidsgiver i forkant eller hva som ligger i arbeidsgivers lønnspolitiske plan/retningslinjer. Dersom arbeidsgiver har etterspurt denne kompetansen, er det sannsynlig at du også vil få økonomisk uttelling for denne. Det samme vil være om arbeidsgiver har slike behov nedfelt i sine kompetanseplaner. I andre tilfeller kan det være nødvendig å be om forhandlinger for å få endret stillingskode og/eller lønn. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få råd og veiledning.

  • Jeg ser at arbeidsgiver har gitt meg 4 års ansiennitet, men jeg mener selv at jeg har 10 år. Hvordan skal jeg gå frem?

    Dersom du ikke har skrevet under på arbeidsavtalen, kan du be om en gjennomgang ved å kontakte personalavdelingen. Dersom du har undertegnet arbeidsavtalen, og dermed akseptert vilkårene for ditt arbeidsforhold, kan det være vanskelig å få gjort noe med dette, med mindre arbeidsgiver har gjort en åpenbar feil. Et eksempel her kan være tidligere yrkeserfaring som du har sendt inn dokumentasjon på ved ansettelsen, og som arbeidsgiver har oversett i utregninga av din ansiennitet. Dersom du ikke har levert dokumentasjon på tidligere arbeidsforhold, omsorgstjeneste, verneplikt eller lignende ved tilsetting, må du levere slik dokumentasjon og be om at dette også medregnes. Ny ansiennitet blir beregnet fra tidspunktet arbeidsgiver mottok dokumentasjonen (du vil normalt ikke få etterbetalt lønn for perioden før du leverte dokumentasjonen). Du kan også ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for videre hjelp, råd og veiledning.

  • Jeg har fast helgestilling, og full ansiennitet. Nå er jeg ferdig utdannet sykepleier, og fortsetter hos samme arbeidsgiver som sykepleier i full stilling. Hva skjer med ansienniteten min?

    Tariffavtalene i KS (kommunesektoren) er tydelig på at ved omgjøring av stilling som følge av utdanning og/eller endrede arbeidsoppgaver beholdes tidligere fastsatt lønnsansiennitet. Det samme gjelder i staten. I helseforetakene (sykehusene/Spekter) godskrives arbeid i deltidsstillinger fullt ut, slik at tidligere opparbeidet ansiennitet også vil gjelde i din nye stilling.

  • Jeg får beregnet høyere lønnsansiennitet i kommunen enn ved sykehuset. Hvorfor?

    Det kan være ulike bestemmelser om lønnsansiennitet i de ulike tariffområdene. I de offentlige sykehusene gjelder overenskomsten mellom Spekter og Norsk Sykepleierforbund, mens i kommunene er det hovedtariffavtalen mellom KS og Norsk Sykepleierforbund som gjelder (Oslo kommune har egen overenskomst). Selv om du får beregnet ulike lønnsansiennitet, kan du forhandle selve lønnsnivået.

  • Er det riktig at arbeidsgiver beregner ferien min i timer?

    Nei. Ferie skal alltid regnes i hele dager. Ifølge ferieloven har alle arbeidstakere krav på 25 virkedager ferie hvert år.

  • Hvilke regler gjelder for jobbing på søndag i tilknytning til ferien?

    Ferieloven § 5 (4) omhandler tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv.

    Ved avvikling av ferieperioder som omfatter minst 6 virkedager (1 uke), kan arbeidstakeren kreve å få arbeidsfri enten på den søndagen som faller umiddelbart før ferien, eller på den søndagen som faller umiddelbart etter ferien. Dette har bare betydning dersom du er satt opp på jobbe begge søndager. Formålet er å sikre en hel kalenderuke fri.

    Ved avvikling av ferieperioder som omfatter minst 18 virkedager (3 uker), kan arbeidstaker i tillegg til bestemmelsen over, også kreve tilleggsfritid på minst 16 timer. Det betyr at du kan kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til arbeidet starter etter ferien, skal være være minst 16 timer. Et eksempel: Du jobber til kl. 22.30 søndag før feriestart. Da kan du tidligst starte på jobb igjen etter ferien mandag kl. 14.30.

    Har du fri søndagen før og søndagen etter ferie, er 16 timers kravet oppfylt.

  • Jeg skal ha ferie midt i mai, men er redd for at det skal bli streik, hvordan er reglene?

    Ferieloven § 9 (4) slår fast at under lovlig arbeidskamp (streik og lockout) kan ferie fastsettes og kreves avviklet i samsvar med reglene i lovens §§ 6 og 7. Arbeidsgiver kan ikke endre tiden for fastsatt ferie på grunn av lovlig arbeidskamp.

  • Jeg har sagt opp jobben min. Kan arbeidsgiver flytte ferien min til oppsigelsestiden?

    Ferielovens § 8 omhandler dette spørsmålet. Tiden for fastsatt ferie kan ikke uten arbeidstakers samtykke endres på grunn av oppsigelse.

    Ved oppsigelse fra arbeidstaker gjelder ordinære regler rundt fastsetting og avvikling av ferien på de vilkår som følger av §§ 6 og 7 om fastsetting, endring og tiden for ferie. 

    Ved oppsigelse fra arbeidsgiver kan arbeidstakeren motsette seg at allerede fastlagt ferie avvikles i oppsigelsestiden, jf. § 8 (1). Oppsigelse fra arbeidsgiver er ikke i seg selv grunnlag for å fravike regelen om at arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsetting tidligst mulig og senest 2 måneder før ferien tar til, jf. § 6 (2). Dersom oppsigelsesfristen er mindre enn 3 måneder kan ferien ikke legges til oppsigelsestiden, med mindre arbeidstakeren samtykker i dette.

    Arbeidstaker kan kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp, hvis det etter dette tidspunkt ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden eller ferieåret. Arbeidstaker som selv sier opp sin stilling etter 15 august, kan likevel ikke kreve at ferie legges til tiden før 30 september. 

  • Kan arbeidsgiver fritt bestemme når jeg skal ha ferie?

    I god tid før ferien skal avvikles skal arbeidsgiveren drøfte fastsetting av ferie og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Dersom det ikke oppnås enighet, er hovedregelen at arbeidsgiver kan fastsette ferien, men naturligvis i samsvar med ferielovens bestemmelser. Dette betyr blant annet at hovedferien (omfatter 18 virkedager) kan arbeidstaker som hovedregel kreve å få i tidsrommet 1. juni til 30. september (hovedferieperioden). I tillegg kan arbeidstakeren kreve å få avviklet restferien (7 virkedager) samlet innen ferieåret.

    Arbeidstaker kan kreve å få underretning om ferien tidligst mulig, og senest 2 måneder før ferien tar til, såfremt særlige grunner ikke er til hinder for dette, jf. ferieloven § 6 (2). Tillitsvalgte bør aktivt bidra til at denne bestemmelsen overholdes.