Ofte stilte spørsmål

Som sykepleier jobber du mye med mennesker. Blant annet forebygger du og behandler sykdom. Men hva gjør du egentlig?

På denne siden har vi samlet mye og god informasjon om mange av mulighetene bachelor - og masterutdanning i sykepleie kan gi deg, samt noen av videreutdanningene. 

Det er dessverre mange studenter som opplever å stryke i praksis, ofte av helt uforståelige årsaker, og hvor det ikke er gitt varsel om stryk innen fristen.

Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet kan godkjennes, skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet periode få en skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.  Som sykepleierstudent i praksis er det faglig grunnlag eller skikkethet du skal vurderes på, ikke noe annet.

En kan selvsagt få varsel om stryk i praksis dersom noe alvorlig skjer. Men da er det kun enkelthendelsen som skal ligge til grunn for varselet.

Nå er det også slik at det til syvende og sist er skolen som har ansvaret for å avgjøre om en skal bestå praksis eller ikke. Mens praksisstedet har ansvaret for den daglige oppfølgingen. Hvor skolen blant annet skal bistå i pedagogiske spørsmål og veiledning for å sikre at studentene kommer seg gjennom praksis.

Et råd og anbefaling er å ta kontakt med studentombudet på ditt studiested for å få hjelp til å sjekke opp i mer hva som står i forskriftene til ditt studiested, om du har noen flere rettigheter å hente derfra. De er som regel kjent med skolens lokale lovverk, der kan det hende det står noen ytterligere om vurdering av praksis og eventuell klage.

Det varierer litt etter hvor du jobber og hvor lang ansiennitet du har. Ofte teller alt du har jobbet fra du fylte 18 år når lønnen skal beregnes.

Det minste du kan få i lønn uten ansiennitet er kr. 410 000. Sykepleiere jobber dag, kveld og natt i tillegg til helger. Det får man ekstra betalt for. I løpet av et år kan disse tilleggene utgjøre ca. kr 40 000-60 000 som kommer i tillegg.

Ja det kan du. Det er vanligvis ikke mye blod i jobben som sykepleier. Mange er redd for å få sprøyter selv. Det blir ofte annerledes når du skal gi nødvendig medisin til en pasient som trenger det. Når man får en faglig tilnærming til det som man anser som ubehagelig, forsvinner ofte ubehaget/redselen.

Du har mange jobbmuligheter når du er utdannet sykepleier. Sykepleiere jobber i alle deler av helsetjenesten. De fleste nyutdannede begynner å jobbe på sykehus, sykehjem eller hjemmetjenesten. Yrket gir imidlertid svært mange muligheter - og sykepleiere jobber også innenfor bedriftshelsetjenesten, i redningstjenesten, i ambulanse, med ledelse, og gir også mulighet til å jobbe utenlands. Norsk sykepleierutdanning er godkjent i hele EU/EØS og gir også mulighet for arbeid i resten av verden.

Vår erfaring er at det er dere studenter som er eksperter på hvilke ting i utdanningen som fungerer, og hva som ikke fungerer. Dere har ofte idéer på hva som kunne og burde vært gjort bedre med utdanningen. De idéene ønsker NSF Student å gjøre noe med! Og da trenger vi dere på laget.

Derfor er det naturligvis et stort ønske for oss at dere engasjerer dere i NSF Student for å påvirke utdanningen din! Vi har en rekke ulike verv man kan stille til, om du vil engasjere deg hele året eller om du bare ønsker å delta på ett arrangement for å være med likesinnede sykepleierstudenter.

Her kan du lese mer om hvordan du kan påvirke utdanningen din gjennom NSF Student

En tvilsmelding om en student skal skriftlig meldes til institusjonsansvarlig. Den som leverer meldingen, regnes ikke som part i saken. Dersom det viser seg at tvilsmeldingen er åpenbart ugrunnet skal den ikke behandles av institusjonsansvarlig.

Dette skal også den studenten det gjelder få skriftlig varsel om. Videre skal institusjonsansvarlig innkalle deg til en vurderingssamtale og sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig. Du skal da også få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er åpenbart at en slik oppfølging ikke er egnet til å hjelpe deg. Praksisperioder kan også utsettes fra tvilsmelding er mottatt til etter at utvidet veiledning er avsluttet, eller til saken er avgjort.

Det skal lages skriftlig referat fra vurderingssamtalen, som inneholder beskrivelse av saksforholdet og eventuelle planer for videre oppfølging. Dersom utvidet oppfølging og veiledning ikke medfører den nødvendige endringen og utvikling, skal institusjonen fremme saken for skikkethetsnemda.

Dersom en student får reist en sak i skikkethetsnemnda, har du rett til å la deg bistå av advokat eller en annen talsperson. Utgiftene skal da dekkes av institusjonen ifølge Universitets og høgskoleloven §4-10 (5).

Skolens styre eller institusjonens klagenemnd kan etter innstilling fra egen skikkethetsnemnd vedta at studenten ikke er skikket for yrket, dette vil også medføre utestengelse fra studiet. Dette har du også som student rett til å klage på etter reglene i forvaltningsloven.

Når du blir kalt inn til møte med skolen skal det drøftes ulike typer utfall. Her har du rett til å ha med deg en talsperson.

Et slikt møte kan ha tre typer utfall:

1. Tvilsmeldingen anses som ugrunnet og du kan fortsette som normalt i studiet.
2. Tiltak iverksettes, da med oppfølging og veiledning for at du skal kunne fortsette på best mulig måte videre i studiet. Dette har videre to ulike utfall:
   1. Studenten viser endring og utvikling, og ansees som skikket. Student fortsetter i studiet.
   2. Institusjonsansvarlig fremmer saken for skikkethetsnemnda.
3. Det vurderes at veiledning og oppfølgning ikke vil hjelpe, og det reises en sak i skikkethetsnemnda.

Dersom saken går videre til skikkethetsnemnda, vil de lage en innstilling til klagenemnda. Altså deres forslag til videre behandling. Her har du rett til å bli bistått av en advokat eller en talsperson, dette er i så fall utgifter som studieinstitusjonen skal dekke.

Her skal det da avgjøres hvorvidt en er skikket eller ikke, om en blir utestengt fra studiet eller ikke og eventuelt lengden på utestengingsperioden.

Når saken havner hos klagenemnda, er det opp til dem å fatte vedtak om du er skikket til å fortsette eller ikke. Her har du også samme rett til bistand som over. Etter at saken er behandlet i klagenemnda finnes det to utfall:

1. Du fortsetter på studiet
2. Klagenemnda fatter vedtak om at en ikke er skikket og en kan bli utestengt inntil fem år.

Du har også alltid rett til å klage på vedtakene, da skal saken gå til "Felles klagenemnd".

Alt dette er de også plikte til å informere deg om.

Så til en person som kan bistå deg: Alle universiteter og høyskoler skal ha tilgang på et studentombud. Et studentombud skal gi studenter råd og hjelp i saker knytte til deres studiesituasjon. Studentombudet skal påse at sakene får en forsvarlig og korrekt behandling, og at studentenes rettigheter blir ivaretatt. Studentombudet skal bidra til at saker kan løses på lavest mulig nivå.

Ombudet har ikke selv myndighet til å avgjøre saker, og er heller ikke klage- og ankeinstans for saker som er behandlet og avgjort av beslutningsorganer ved skolen din, slik som klagenemnda for eksempel. Studentombudet kan heller ikke instrueres i sitt virke. Det vil si at skolen ikke kan påvirke. De har også taushetsplikt.

Mitt beste råd er derfor å kontakte studentombudet ved ditt studiested og forklar saken til han eller henne.

Ca. 10 prosent av sykepleierne i Norge er menn. Norsk Sykepleierforbund jobber aktivt for at flere menn skal velge sykepleieryrket, da en bedre kjønnsbalanse vil være bra for pasientene, yrket og for arbeidsmiljøet til sykepleiere. Foreløpig er det innført «guttepoeng» ved to høgskoler. Ved opptak til Lovisenberg diakonale høgskole og Universitetet i Agder, Grimstad, får gutter to ekstra poeng. Det jobbes med å få denne ordningen utvidet.

Det varierer etter hvor i landet du ønsker å ta utdanningen. På Lovisenberg diakonale høgskole (Oslo)  og ved Universitetet i Agder (Kristiansand) får menn to ekstra poeng når de søker. Poeng ved opptaket i 2020 finner du her: https://www.nsf.no/sykepleiefaget/opptakskrav-til-bachelor-i-sykepleie

Her finner du full oversikt over alle studiesteder i Norge som tilbyr sykepleierutdanning