Løsning i KS: Reallønnsvekst og sikring av arbeidstiden

– Vi mener dette er et akseptabelt resultat for våre medlemmer i Unio kommune. Dette skal gi medlemmene økt kjøpekraft, sier Geir Røsvoll.

Løsning for over 140.000 ansatte i kommunene

Lederen i Utdanningsforbundet har sammen med Kai Øivind Brenden i Sykepleierforbundet meklet på vegne av Unio kommune for over 140.000 ansatte med høyere utdanning i kommunene.

Dette omfatter blant andre sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, forskere, lærere i barnehager og skoler, og bibliotekarer.

Resultatet vurderes av NSF

Nå skal den anbefalte skissen fra mekleren behandles av forbundsstyret i NSF i første omgang. Forbundet har tre ukers frist på å svare om de sier ja eller nei til den anbefalte skissen fra meklingen.

– Å slå tilbake angrepet på arbeidstiden var en viktig sak da vi gikk inn i denne meklingen. Økning av ulempetilleggene er også et skritt i riktig retning, og vi har fått uttelling på både lørdags- og søndagstillegg, natt-tillegg og at dette betales ut vaktens lengde, sier Kai Øivind Brenden - nestleder i Norsk Sykepleierforbund og nestleder i Unio KS' forhandlingsutvalg, og legger til:

– Vi er også fornøyde med å få på plass stillingskode for spesialsykepleier med spesialistgodkjenning, sier Brenden.

Reallønnsvekst og usikre tider

Reallønnsvekst betyr at partene legger til grunn at lønningene vil øke mer enn prisveksten med de avtalte tilleggene. Samtidig understrekes det at den økonomiske situasjonen fortsatt er usikker, påpeker Røsvoll.

– Ut fra det vi vet nå, mener vi at dette er det beste resultatet vi kunne oppnå i denne meklingen. Samtidig har vi stått imot presset på endringer i arbeidstidsorganiseringen innenfor helse og reddet arbeidstidsavtalen for lærerne. Dette har vært svært viktig for oss, sier han og legger til:

– Det har vært en krevende mekling med mange elementer, men sammen har partene klart å finne fram til løsninger som gjorde at vi unngikk streik. Det er vi fornøyde med, og jeg vil også gi ros til meklerne for den jobben de har gjort, sier forhandlingslederen.

For Unios grupper er det avtalt sentrale tillegg på mellom 22 800 og 34 100 kroner med virkning fra 1. mai 2026. Ny garantilønn justeres tilsvarende.

Ledere får et tillegg på 4,0 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30. april 2026 fra 1. mai 2026. Oppgjøret har en ramme på 4,4 prosent, på lik linje med frontfaget.

Løft for sykepleierne

KS la i sitt første tilbud vekt på at «arbeidet med omstilling og heltidskultur må fortsette og forsterkes. Det krever nye og endrede bestemmelser for arbeidstidsorganisering. KS er innstilt på at endringer kan ses i sammenheng med stimuleringsordninger for helgearbeid.»

– Det var avgjørende for Unio å slå tilbake krav om nye og endrede bestemmelser for arbeidstidsorganisering. Unios medlemmer, blant andre sykepleiere og lærere i voksenopplæringen, får også et tydelig løft når kveldstilleggene gjøres om til prosent, lørdags- og søndagstillegget økes, og nattillegget betales ut vaktens lengde.

Det er opprettet en ny stillingskode for sykepleier med spesialistgodkjenning. Det samme gjelder også stillingskode for klinisk ernæringsfysiolog og logoped med mastergrad.

Arbeidstidsavtalen for skole forlenget med to år

Et av de vanskeligste temaene under årets mekling var arbeidstidsavtalen til lærerne (SFS 2213). Nå er partene enige om at avtalen skal videreføres. Avtalen reforhandles før neste hovedtariffoppgjør, som er i 2028.

– Vi er fornøyde med at vi har berget en felles, sentral arbeidstidsavtale. Det har vært en lang prosess, men det var helt uaktuelt for oss å gå med på KS sitt krav om å splitte avtalen, sier Geir Røsvoll.

KS ønsket i utgangspunktet å demontere den gamle arbeidstidsavtalen, og ville i stedet opprette en ny tariffavtale om arbeidstid for videregående opplæring og voksenopplæringen, og dermed splitte arbeidstidsavtalen i to.

– Det var et kraftig trykk fra KS for å splitte dagens avtale. Om vi hadde gitt etter, ville vi endt opp med to nye og ulike avtaler, i stedet for den sterke, felles avtalen vi beholder nå.

– Den arbeidstidsavtalen vi har nå, sikrer at lærerne får et minimum av tid til å planlegge og gi god undervisning. Hadde denne sikringen blitt fjernet, ville det både forverret lærernes arbeidsvilkår og gått på kraftig bekostning av elevenes opplæring.

Arbeidstidsavtalen forblir altså uendret, men partene er også enige om et felles utviklingsarbeid for å se på utfordringsbildet og utviklingsbehov i arbeidstidsavtalen.

– Vi tenker at dette arbeidet vil være en mulighet til å vise hvordan medlemmenes arbeidssituasjon er. Da vil partene få en mer omforent forståelse av utfordringene, sier Røsvoll.

Løser ikke utfordringene

Likevel minner Unio kommunes forhandlingsleder om at dette meklingsresultatet ikke løser kommunenes betydelige utfordringer.

– Det er bra at vi ser ut til å sikre reallønnsvekst i dette oppgjøret, men det løser ikke kommunenes alvorlige rekrutteringsproblemer i utdannings- og helsesektoren.

Kommunene må sikres økonomiske muskler for å gjøre arbeidsplassene attraktive og rekrutterende over tid.

– Vi mener fortsatt at lønnsnivåene til flere av våre medlemsgrupper, for eksempel sykepleiere og særlig barnehagelærere, er for lavt, og at lønnsutviklingen til lærerne i skolen må bli bedre, sier Røsvoll.

Midler til tillitsvalgt-opplæring videreføres

OU-midler er opplærings- og utviklingstiltaksmidler, økonomiske midler avsatt gjennom tariffavtaler i norsk arbeidsliv for å finansiere kompetanseheving, ledelsesutvikling og opplæring for tillitsvalgte. Denne sentrale, generelle avtalen ble også en del av hovedtariffoppgjøret etter at det ble brudd i forhandlingene om denne avtalen.

Fondet er et spleiselag mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. KS ønsket at det i årene framover skulle avsettes mindre penger til dette. Dette fikk de ikke med seg arbeidstakerorganisasjonene på.

Avtalen om OU-midler videreføres derfor. Avtalen har en varighet på to år, og det skal avsettes 0,24 prosent av den beregnede lønnsmassen.

– Dette er med på å sikre et godt grunnlag for partssamarbeidet i årene framover. Opplæring av tillitsvalgte er en viktig del av dette, sier Geir Røsvoll.

Lokale forhandlinger i 2027

Partene ble enige om at det ikke skal avsettes midler til lokale forhandlinger i kapittel 4 i 2026, i tråd med Unios krav.

Imidlertid er det avtalt at det skal avsettes en pott på 1,0 prosent per 1. september 2027 til lokale forhandlinger i mellomoppgjøret i 2027.