Ofte stilte spørsmål

Tariffavtalene har som regel ikke fastsatt noen minstelønn for lederstillinger, men noen forutsetter at ledere som minimum skal lønnes høyere enn dem de er satt til å lede. Stillingens ansvarsområde, oppgaver, størrelse på avdelingen m.m. er blant momentene som vil være av betydning for lønnsfastsettelsen, i tillegg til evt. krav om utdanning og kompetanse.

En slik endring kan gi rett til økt lønn. Fremgangsmåten vil avhenge av hvilke tariffavtale din virksomhet er omfattet av, og du bør ta kontakt med tillitsvalgte for videre veiledning.

Livsforsikringspakken betales sammen med medlemskontingenten og koster 162 kroner per måned.

Våre forsikringer er levert av Fremtind forsikring/Fremtind Liv, som er DNB sitt forsikringsselskap. Du vil derfor se at det står både DNB og Fremtind i dine forsikringsdokumenter.

For ekstravakter uten fast forpliktende arbeidsforhold gjelder egne regler. Hvis du kun har jobbet ekstravakter vil arbeidsgiver legge sammen timene for å beregne din ansiennitet. Det totale antall timer deles på uketimetallet for stillingen du har jobbet i (35,5 eller 37,5) og dette vil være grunnlaget for den samlede ansienniteten. I KS (for ansatte i kommunesektoren) gjelder i tillegg bestemmelsen om at dersom du jobber i gjennomsnitt 14 t/uke over en periode på et halvt år, så vil dette bli ansiennitetsberegnet. I helseforetakene (sykehusene/Spekter) godskrives arbeid i deltidsstillinger fullt ut.

Lønnsansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år, og beregnes etter nærmere angitte kriterier fastsatt i tariffavtalene. Tidligere arbeidsforhold, omsorgstjeneste, verneplikt og fravær uten lønn i forbindelse med nedkomst/foreldrepermisjon og adopsjon er noen vanlige kriterier. I tillegg kan fravær uten lønn i forbindelse med videreutdanning medregnes. Kriteriene kan variere fra et tariffområde til et annet, og du må derfor sjekke disse bestemmelsene i tariffavtalen som gjelder for arbeidsstedet. Vær også oppmerksom på at det ikke gis lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom.

Ta kontakt med lokal tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få nærmere råd og veiledning.

For å bli jordmor eller helsesykepleier må du først ta en bachelor i sykepleie. Etter et års erfaring som sykepleier kan du begynne å studere videre for å bli jordmor (120 studiepoeng) eller helsesykepleier (60 studiepoeng).

Les mer om jordmoryrket og -utdanningen her: https://www.nsf.no/sykepleiefaget/jordmoryrket-og-utdanningen

Les mer om helsesykepleieryrket og -utdanningen her: https://www.nsf.no/sykepleiefaget/helsesykepleiere-og-utdanning-til-helsesykepleier

Du kan studere til sykepleier mange steder i Norge. Det finnes i 2020/2021 hele 27 utdanningssteder fordelt på 13 universiteter og høgskoler. De fleste større byene har en sykepleierutdanning. Se oversikten på utdanning.no.

Mange av dere får tildelt praksisplass så langt fra bostedet at det påfaller store utgifter for enten pendling, eller til og med opphold for de av dere som må flytte midlertidig for å gjennomføre en praksisperiode. Noen får tildelt bolig av skolen og får dekket utgifter til reise, mens andre må finne bolig selv. Hvor mye dere får tilbakebetalt, eller når det blir tilbakebetalt avhenger av skolens reglement. For noen blir det da nødvendig å legge ut selv, for så å legge frem dokumentasjon på utgiftene og få tilbakebetalt etter en fastsatt sats.

Men «fjernpraksis» som det kalles noen steder er også noe man ofte samtykker til når man semester registrerer seg, da det står i skolens retningslinjer for praksisstudier at dere kan bli sendt til steder med fysisk avstand til campus. Dette skal det stå tydelig opplyst om på skolens nettside, og det skal også stå hvilke helsetjenester skolen kan inngå samarbeidsavtaler med.

Vi vil råde deg til å kontakte skolen, og føre dialog med skolen angående dette. Vi i NSF jobber også politisk for at all utdanning, inkludert obligatorisk praksis, skal bli gratis for alle.

Du har ikke en absolutt rett til økt lønn i dette tilfellet, det vil avhenge av hvilken avtale du har inngått med arbeidsgiver i forkant eller hva som ligger i arbeidsgivers lønnspolitiske plan/retningslinjer. Dersom arbeidsgiver har etterspurt denne kompetansen, er det sannsynlig at du også vil få økonomisk uttelling for denne. Det samme vil være om arbeidsgiver har slike behov nedfelt i sine kompetanseplaner. I andre tilfeller kan det være nødvendig å be om forhandlinger for å få endret stillingskode og/eller lønn. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få råd og veiledning.