Ofte stilte spørsmål

Ganske mange opplever at det ikke gis mulighet til å forbedre karakterer eller ta opp fag. Det er veldig synd at det mange steder ikke gis mulighet til fra skolen sin side. Det har å gjøre med en ny retningslinje som ble innført i 2019, her forklares det hvorfor.

Kort fortalt begynte alle sykepleierutdanningene fra 2019 å innføre en ny nasjonal retningslinje som kom samme år, som skulle erstatte den gamle rammeplanen fra 2008. Dette gjorde at veldig mange tidligere emner forsvant som følge at nye emner ble opprettet.

I den nye nasjonale retningslinjen står det at studenter som følger tidligere rammeplan fremdeles har rett til å avlegge eksamen etter denne, frem til 31. desember 2025. Under ser du et utklipp av lovteksten, så du kan se hva som ordrett står:

Kapittel 9. Ikrafttredelse og overgangsordninger

§ 24.Ikrafttredelse og overgangsordninger

«Forskriften trer i kraft 1. juli 2019. Forskriften gjelder for studenter som tas opp fra og med opptak til studieåret 2020–2021.
Studenter som følger tidligere rammeplan, har rett til å avlegge eksamen etter denne inntil 31. desember 2023. Fra dette tidspunktet oppheves forskrift 25. januar 2008 nr. 128 til rammeplan for sykepleierutdanning.

Universiteter og høyskoler som tilbyr utdanningen, kan likevel tilby eksamen etter nevnte rammeplan inntil 31. desember 2025.»

Kilde til lovdata hvor utdraget fra forskriften står
 

Likevel har vi siden høstsemesteret 2021 mottatt svært mangle henvendelser fra studenter som blir nektet å ta opp ulike emner for å enten kunne forbedre karakter eller ta igjen forsinkelser. For å undersøke dette nærmere sendte vi en henvendelse til Kunnskapsdepartementet (KD) 1. september 2021, hvor vi ba om en oppklaring. Svaret kom 17. september 2021, men inneholder dessverre ingen gladmelding, da de blant annet svarte følgende: 

«Den nye forskriften regulerer ikke studentens mulighet til å ta bestått eksamen på nytt for å prøve å forbedre karakteren, men viser til at institusjonene er pliktige til å tilby eksamen etter tidligere rammeplan frem til 31. desember 2023. Vanligvis kan studenter ta opp igjen bestått eksamen et visst antall ganger, og dette fremkommer eventuelt av institusjonens egne eksamensforskrifter ol.

Ny forskrift må derfor ses i sammenheng med institusjonens egne eksamensforskrifter for å si hvorvidt studenten har krav på å forsøke å forbedre karakteren. (…)

Kunnskapsdepartementet ønsker å fremheve at forskriften regulerer ikke ferdig uteksaminerte kandidaters anledning til å forbedre karakteren. Enkelte institusjoner tillater at man kan forbedre karakteren etter utstedt vitnemål hvis man gjør det innen ett år etter utstedelse, mens andre gjør det ikke. Det er derfor viktig å skille mellom studenters rettigheter og sykepleieres anledning til å forbedre karakterer i slike saker.»

Dette rammer dessverre veldig mange, og det er flere som er avhengige av dette for å komme inn på videreutdanninger.

Samtidig er det per dags dato ikke en mangel på søkere til videreutdanningene, men en mangel på plasser. Vi har stor mangel på både sykepleiere og spesialsykepleiere, og denne mangelen vil fortsette å vokse dersom det ikke åpnes for flere studieplasser på videreutdanningene.

En annen svært relevant problemstilling vi i NSF Student jobber med, er at eksamener på like emner har ulikt resultatsystem på de ulike studiestedene. Der en skole opererer med "godkjent/ikke godkjent" på en eksamen, kan en annen skole operere med "A til F". Det gjør at uttellingen for de som har "bestått" en eksamen får uttelling tilsvarende en C, mens de kanskje skulle hatt en A. Dette legger grunnlag for at karaktersnittet til to kandidater med den samme kompetansen, kan gi ulik uttelling.

Våre forsikringer er levert av Fremtind forsikring/Fremtind Liv, som er DNB sitt forsikringsselskap. Du vil derfor se at det står både DNB og Fremtind i dine forsikringsdokumenter.

Nei, det er ingen fastsatt grense, men hvis barnet er mer enn et år kan arbeidsgiver kreve at du legger frem en erklæring fra helsesykepleier/jordmor eller lege på at du fortsatt ammer. I enkelte tariffområder er det begrensninger knyttet til hvor lenge du kan ha lønnet ammefri. For mer informasjon snakk med din tillitsvalgt eller ditt fylkeskontor.

Ja. Arbeidsgiver skal, så langt det er mulig, iverksette tiltak for at du skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Slike tiltak kan være tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr eller liknende. Dersom slike tiltak ikke er tilstrekkelige eller gjennomførbare, kan det være aktuelt å finne annet arbeid til deg. Ta kontakt med tillitsvalgt eller fylkeskontor for videre råd og veiledning.

Når stillingen er besluttet fjernet, plikter arbeidsgiver å tilby annet passende arbeid. I første omgang skal arbeidsgiver forsøke å finne en stilling som ligger så nært opp til den stillingen (og arbeidsavtalen) vedkommende har fra før. I dette tilfellet må en se på innholdet i den gamle stillingen og sammenlikne med innholdet i den nye lederstillingen. Dersom disse i hovedsak er like, skal arbeidsgiver tilby vedkommende den nye stillingen, og hun skal dermed ikke trenge å søke "sin egen" stilling, ei heller måtte konkurrere med andre søkere. Er det derimot ulikt innhold i de to nevnte stillingene, og det for eksempel kreves en spesiell kompetanse i lederstillingen som vedkommende ikke åpenbart har, vil arbeidsgiver kunne foreta en ordinær tilsetting i denne stillingen. Vårt medlem vil da være henvist til å søke stillingen i konkurranse med andre. Dersom medlemmet ikke blir tilsatt som leder, plikter arbeidsgiver å finne annet passende arbeid til henne.

For å starte trekk fra lønn må du ha et trekkbevis fra Norsk Sykepleierforbund. Du kan logge inn på Min side og be om endring av betalingsmåte for medlemskapet. Husk også å registrere ditt arbeidssted. Trekkbevis blir sendt til deg på e-post, og du må selv levere/videresende dette til lønningskontoret ditt. Du kan eventuelt ringe medlemstjenesten på telefon 99 40 24 09, innvalg 1.

Tilleggene for ubekvem arbeidstid (kvelds- og nattillegg og lørdags- og søndagstillegg) som ligger i en fast oppsatt turnusplan, skal omregnes til årsbeløp og utbetales med 1/12 hver måned, på samme måte som ordinær lønn. Dette må gjøres for at tilleggslønnen skal være pensjonsgivende. Ved ekstravakter vil tilleggene utbetales etterskuddsvis, det samme gjelder for helge- og høytidstillegg. Alt dette vil fremgå av lønnsslippene. Ta kontakt med lønns- og personalavdelingen eller med tillitsvalgte for nærmere forklaring.

Tariffavtalene har som regel ikke fastsatt noen minstelønn for lederstillinger, men noen forutsetter at ledere som minimum skal lønnes høyere enn dem de er satt til å lede. Stillingens ansvarsområde, oppgaver, størrelse på avdelingen m.m. er blant momentene som vil være av betydning for lønnsfastsettelsen, i tillegg til evt. krav om utdanning og kompetanse.

En slik endring kan gi rett til økt lønn. Fremgangsmåten vil avhenge av hvilke tariffavtale din virksomhet er omfattet av, og du bør ta kontakt med tillitsvalgte for videre veiledning.

Vi får ofte spørsmål om hvorfor studenter selv ikke kan ordne med praksisplass, samt tilbakemelding fra studenter som opplever å være på en praksisplass som er lite relevant.

Hva gjelder praksis finnes det retningslinjer og læringsutbyttebeskrivelser som skolen har ansvar for at studentene innehar etter endt utdanning. Dersom skolen finner en praksisplass relevant for å komme et steg nærmere på veien mot å inneha samtlige læringsutbyttebeskrivelser, så er det ikke noe vi som forbund kan kalle "rett og gal" praksisplass.

Hva gjelder lengden på praksisperiodene, så varierer det veldig. Der finnes det et EU-direktiv som norske myndigheter må forholde seg til, som angir noe om hvilke praksiser studentene skal igjennom, samt hvor mange timer praksisene skal vare til sammen.

Vi oppfordrer dere som studenter til å utfordre skolene på å fortelle dere hvilke læringsutbytter dere er ment å lære dere gjennom de ulike praksisene. Dersom studentene hadde fått utdelt skolens plan over forventet læringsutbytte på de ulike delene av sykepleierstudiet, ville det vært lettere å se hvorvidt praksisplassen faktisk gir relevant læring for studenten.

Når det kommer til å organisere praksisplass selv, er det forståelig at det er frustrerende for mange at ikke gis tillatelse til på de fleste studiesteder. Det er fordi skolene har avtaler med sine praksisplasser, hvor de vet de kan følge opp studentene, samtidig som de ikke "okkuperer" praksisplasser andre studiesteder har avtale med. Derfor er det vanskelig for skolene å godkjenne at studenter selv organiserer praksisplass f.eks på hjemstedet. I tillegg finnes disse avtalene for at skolen skal være sikker på at praksisstedet kan tilby læringsutbyttene dere skal oppnå, at dere får den veiledningen dere har krav på og at skolens lærerveileder kan følge dere opp på det gitte praksisstedet.