Befolkningsutvikling er en viktig driver for endringer i samfunnet, og befolkningen utvikler seg ulikt i ulike deler av landet. Noen fylker og kommuner vokser raskt, mens andre opplever fraflytting og nedgang i folketallet.
Allerede i dag mangler vi kvalifisert helsepersonell i helse- og omsorgstjenestene, og mangelen vil øke kraftig de neste tiårene.
Sykepleiernes kompetanse i helsetjenesten blir spesielt viktig fremover. Deres kombinasjon av fagkunnskap, relasjonell, vitenskapelig og teknisk kompetanse og evne til å se helheten er viktig for å finne de beste løsningene for samfunnet.
Vi blir ikke bare flere, men også eldre
I 2050 forventes omtrent én av fem nordmenn å være 70 år eller eldre, ifølge nasjonale befolkningsframskrivinger gjort av Statistisk sentralbyrå.
Befolkningen over 80 år forventes å doble seg innen 2050 og utgjør nesten én million mennesker innen 2100.
Konsekvenser
Hvilke konsekvenser kan vi forvente dersom ingenting gjøres?
Stort press på helsetjenestene
Befolkningsendringene som ventes, vil legge stort press på helsetjenestene og på samfunnets samlede ressurser. Mangelen på helsepersonell kan føre til et dårligere tilbud av helsetjenester, spesielt i distriktene, noe som vil gjøre det utfordrende å bo der.
Truet tilgang til helsehjelp i distriktene
I enkelte områder vil det ikke være mulig å opprettholde faglig forsvarlige helsetjenester. Lang reisevei gjør det vanskelig for helsepersonell å besøke pasienter hjemme, og det kan gå utover retten til helsehjelp.
Færre kvinner i arbeid og enda større personellmangel
Når det ikke er nok helsepersonell, må familien trå til. Det er ofte kvinner som tar den største belastningen, noe som kan føre til at de må jobbe deltid eller blir stående helt utenfor arbeidslivet.
Færre yrkesaktive kvinner vil få store konsekvenser for samfunnsøkonomien. Det vil også øke mangelen på helsepersonell ytterligere ettersom flertallet av helsepersonell er kvinner.
Kommunene mangler allerede sykepleiere
Kommunesektorens arbeidsgivermonitor (se figur 2:2) undersøkte rekrutteringsutfordringer i kommunene i 2025. På spørsmål om hvor utfordrende kommunene opplever at det er å rekruttere sykepleiere, svarer 81 prosent at de opplever rekrutteringen som meget eller ganske utfordrende.
Resultatene tilsier at sykepleiere er den mest utfordrende yrkesgruppen å rekruttere av alle yrkesgruppene som er representert i undersøkelsen.
Løsninger
For å sikre en bærekraftig helsetjeneste må sykepleiernes kompetanse utnyttes bedre, rekrutteringen styrkes og forebygging prioriteres. Dette krever tydelig finansiering, gode rammeverk og langsiktig planlegging på alle nivåer.
Nødvendig finansiering og rammeverk må være på plass
Befolkningens behov for sykepleie må være grunnlaget for bemanning, ressurser og kompetansesammensetning i helsetjenestene og i utdanningene. For å sikre høy kompetanse hos helsepersonell i hele landet må det jobbes langsiktig og strukturert på alle nivåer. Nødvendig finansiering og rammeverk må være på plass.
Bedre pasientforløp når sykepleiere får bruke sin fagkompetanse
Sykepleiere må få bruke mer av sin arbeidstid til oppgaver som krever deres fagkompetanse. Disse oppgavene innebærer å vurdere pasienters behov og å utøve sykepleie tilpasset den enkelte pasient. Det vil forebygge at pasientenes tilstand blir forverret, og bidra til at de opplever økt mestring og selvstendighet. Behovet for akutt og langvarig helsehjelp vil reduseres tilsvarende.
Tverrfaglige allmennhelseteam og sykepleierdrevne tilbud gir bedre pasientoppfølging
Tverrfaglige allmennhelseteam, sykepleiedrevne poliklinikker og flere allmennsykepleiere i kommunehelsetjenesten vil gi tjenester som er bedre tilpasset hver enkelt pasient. Sykepleiere har samtidig behov for tid og arbeidsvilkår som gjør dem i stand til å samarbeide med tverrfaglige team, pasienter, pårørende og andre tjenester.
Nasjonale og lokale planer for rekruttering og omskolering
Det må utarbeides og iverksettes nasjonale og lokale planer for å rekruttere sykepleiere. Disse planene bør inkludere virkemidler som gjør sykepleieryrket attraktivt. Ettersom folk i større grad bytter yrke i løpet av arbeidslivet, bør man i tillegg satse på omskolering av arbeidstakere til helse- og omsorgssektoren.
Forebygging som samfunnsøkonomisk investering
Folkehelse må få mer oppmerksomhet i samfunnet. Det trengs forebyggende tiltak i alle livets faser. Det vil bedre innbyggernes livskvalitet, gi flere friske leveår og spare samfunnet for utgifter. Lavterskel helse- og forebyggingstiltak må derfor prioriteres.
Helseknutepunkter styrker både tjenestene og fagmiljøet
Bolig- og helsepolitikk må ses i sammenheng. I noen områder kan det være aktuelt å organisere kommunale helse- og omsorgstjenester i såkalte helseknutepunkter.
Helseknutepunkter vil samle et bredt tilbud av helse- og velferdstjenester i nærheten av boliger. En slik organisering vil gi et effektivt og helhetlig tilbud til pasienter og brukere. Samtidig vil det skape et fagmiljø som bidrar til å rekruttere og beholde helsepersonell.
Innholdet i NSFs samfunnspolitiske program
Utforsk mer av NSFs politikk ved å lese de øvrige kapitlene.
2. Sosial ulikhet og tillit til helsetjenestene
Sosial ulikhet kan ha stor innvirkning på helsen vår. I tillegg har sosial ulikhet mye å si for graden av tillit vi har til offentlige helsetjenester.
3. Kompetanse-, fag- og tjenesteutvikling
I tråd med samfunnsendringer og teknologisk utvikling stilles det nye krav til hvordan vi organiserer helsetjenestene, og til sykepleiernes kompetanse.
4. Risiko for kriser og krig
Verden opplever mer uro og uforutsigbarhet. Dette preger også Norge.
5. Klima- og miljøendringer
Når klimaet og miljøet forandres, endres også risikobildet for sykdom, skader og psykiske belastninger. Helse- og omsorgstjenestene må være forberedt på å møte utfordringene.
6. Samfunnsøkonomi og prioriteringer
Befolkningens helsebehov er i stadig utvikling. Samtidig vil det bli færre personer i yrkesaktiv alder. Dette skaper behov for tydelig organisering og prioritering av helse- og omsorgstjenestene.