Endringene i helsebehov vil kreve tydelige prioriteringer og nye måter å organisere, samarbeide og lede tjenestene på.
Parallelt som befolkningens helsebehov endrer seg, vil det bli færre personer i yrkesaktiv alder. Veksten i offentlige inntekter vil avta frem mot 2060. Likevel vil befolkningen sannsynligvis fortsette å forvente høy kvalitet av helse- og omsorgstilbudet.
Norge vil trenge 180 000 flere helsepersonell innen 2060. Frem mot 2040 vil behovet for sykepleiere øke med omkring 30 000 årsverk dersom vi skal utføre tjenester med samme arbeidsintensitet som i dag.
Det er lite realistisk at vi skal klare å rekruttere og beholde et så høyt antall årsverk. Norge vil samlet sett mangle arbeidskraft i årene som kommer. Samtidig vil andre sektorer, som Forsvaret og det grønne skiftet, ha behov for flere ansatte. Dette øker konkurransen om arbeidskraften.
Norge på toppen i helseutgifter per innbygger
Ifølge rapporten Health at a Glance (2025) brukte Norge 9.393 amerikanske dollar per innbygger på helseutgifter i 2024. Med dagens kurs tilsvarer det 94 537 kroner. Dette er det tredje høyeste beløpet blant OECD-landene, bare slått av Sveits og USA. Gjennomsnittet blant OECD-landene var 5.967 amerikanske dollar, eller 60 055 kroner.
Ser vi helseutgiftene som andel av brutto nasjonalprodukt (BNP), ligger Norge, med 9,7 prosent, litt over gjennomsnittet for OECD, som er 9,3 prosent.
Konsekvenser
Hvilke konsekvenser kan vi forvente dersom ingenting gjøres?
Strammere offentlige budsjetter krever prioriteringer
En nedgang i offentlige inntekter kan resultere i strammere offentlige budsjetter. Det er derfor behov for å gjøre prioriteringer, både i helsetjenestene, i andre sektorer og mellom sektorer. Prioriteringer i helse- og omsorgstjenestene foregår på mange ulike nivåer: individnivå, enhets-/organisasjonsnivå, nasjonalt nivå og internasjonalt nivå.
Helse- og omsorgstjenestene må organiseres annerledes
Vi må tenke nytt om hvordan vi organiserer og finansierer helse- og omsorgstjenestene i fremtiden. Personell og kompetanse vil være helt avgjørende for kvaliteten og kapasiteten i tjenestene. Derfor må vi både sikre god rekruttering og sørge for at ressursene utnyttes effektivt.
Fare for svekket tillit og økt privatisering
For å opprettholde folks tillit til at det offentlige kan levere trygge og gode velferdstjenester, er det viktig å prioritere hensiktsmessig i helse- og omsorgstjenestene.
Dersom økonomiske hensyn og innsparinger får for mye plass, kan det føre til svekket tillit, økt privatisering og redusert vilje til å betale skatt.
Helse er et tverrsektorielt område. Å investere i sikkerhet og beredskap kan bidra til å forebygge fremtidige helseutgifter.
Løsninger
For å sikre trygge og helhetlige helsetjenester må helsepolitikken bygge på langsiktighet, faglig ledelse og investeringer som gir rom for utvikling.
Langtidsplan for helse
NSF forventer at ressursene prioriteres i tråd med befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester.
Norge trenger en langtidsplan for helse som ser på helse- og omsorgstjenesten i et samfunnspolitisk perspektiv. En slik plan vil gjøre det mulig å jobbe strategisk for å beholde og rekruttere riktig kompetanse og for å utvikle helsetjenestene fremover. Dermed vil planen bidra til at vi i størst mulig grad kan ivareta befolkningens behov.
Ansvars- og oppgavedeling
Oppgaver i helse- og omsorgstjenestene kan fordeles på en annen måte enn i dag. Det er mye å hente på å satse på ansvars- og oppgavedeling. Fordelingen bør ta utgangspunkt i pasientenes behov og situasjon. Den bør også tilpasses lokale behov og muligheter.
For å lykkes med ansvars- og oppgavedeling er det viktig med bevisst og strukturert teamarbeid, kompetanseutvikling og god ledelse.
God faglig ledelse
God faglig ledelse, med tilstrekkelig beslutningsmyndighet og gode rammevilkår, er avgjørende for å legge til rette for ønsket utvikling. Det bidrar til å sikre forsvarlige og helhetlige tjenester og til å skape gode og sammenhengende pasientforløp.
Investere i kompetanse i tjenestene
En studie fra Nasjonalt senter for distriktsmedisin som gir innsikt i hvordan man kan rekruttere og beholde sykepleiere i distriktskommuner, viser til en «behovspyramide» over hva som ligger bak valget av arbeidssted. Figuren viser at muligheten for å kunne gjøre en god jobb, altså å bruke sin kompetanse riktig, er grunnleggende for valget.
Muligheten til å utføre godt klinisk arbeid danner altså grunnmuren i sykepleieres valg av arbeidsted, etterfulgt av god ledelse, praktisk og utstyrsmessig tilrettelegging, lønn, familiehensyn og til slutt geografiske forhold.
Norge må investere i kompetanse som gir forsvarlige og likeverdige helsetjenester. Økonomisk vil det lønne seg med riktig og nok kompetanse på jobb fordi det forebygger pasientskader og feil. Investeringen vil bidra til attraktive arbeidsplasser med utviklingsmuligheter og bedre lønns- og arbeidsvilkår.
Politiske myndigheter bør se ressursbruk i tjenestene som investeringer, ikke forbruk. Vi har sett at gevinstpotensialet ved slike investeringer er stort, både samfunnsøkonomisk og i form av kvalitet og tillit til den offentlige velferdsstaten og helsetjenestene.
Mer ressurser til forebyggende og helsefremmende arbeid
Samtidig må det være en hensiktsmessig og effektiv bruk av ressursene. Det må brukes mer ressurser på forebyggende og helsefremmende arbeid.
Helse- og omsorgstjenestene har stor støtte i befolkningen og vil derfor kunne være en god sak for politikere i kommende valgkamper.
Økt behov for helse- og omsorgstjenester
Befolkningsendringer vil gi et økt behov for helse- og omsorgstjenester. Det finnes store muligheter i bruk av teknologi som kan forenkle samhandlingen mellom aktører, enten det er mellom nivåer, mellom profesjoner eller mellom personellgrupper. Teknologi vil også kunne forenkle samarbeidet mellom pasienter, pårørende og personell.
Fjerne tidstyver og satse på digitalisering
Tidstyver og lite hensiktsmessige løsninger i tjenestene bør fjernes. Det må satses på digitalisering, samhandling og nye måter å fordele ansvar og funksjoner på. Dette vil gi besparelser for samfunnet og for den enkelte på sikt.
Innholdet i NSFs samfunnspolitiske program
Utforsk mer av NSFs politikk ved å lese de øvrige kapitlene.
1. Befolkningsutvikling
Befolkningsutvikling er en viktig driver for endringer i samfunnet. Flere eldre, mindre barnekull og færre i yrkesaktiv alder utfordrer kapasiteten i fremtidens helsetjeneste. Dermed er det flere som vil trenge helsehjelp, enn det er helsepersonell til å utøve den.
2. Sosial ulikhet og tillit til helsetjenestene
Sosial ulikhet kan ha stor innvirkning på helsen vår. I tillegg har sosial ulikhet mye å si for graden av tillit vi har til offentlige helsetjenester.
3. Kompetanse-, fag- og tjenesteutvikling
I tråd med samfunnsendringer og teknologisk utvikling, stilles det nye krav til hvordan vi organiserer helsetjenestene, og til sykepleiernes kompetanse.
4. Risiko for kriser og krig
Verden opplever mer uro og uforutsigbarhet. Dette preger også Norge.
5. Klima- og miljøendringer
Når klima- og miljø forandres, endres også risikobildet for sykdom, skader og psykiske belastninger. Helse- og omsorgstjenestene må være forberedt på å møte utfordringene.