Sosial ulikhet i landet vårt øker, og har gjort det i mange år. Nesten 12 prosent av alle barn kommer fra hjem med varig dårlig råd. Det viser en kunnskapsoppsummering fra Helsedirektoratet.
Sosial ulikhet handler om systematiske forskjeller i hvordan ressurser, makt og privilegier fordeles mellom ulike grupper i samfunnet. Noen grupper har bedre tilgang til økonomiske, sosiale, helsemessige og kulturelle ressurser enn andre. Disse forskjellene kan være basert på økonomisk status, utdanning, kjønn, helsestatus, etnisitet, alder, bosted, religion eller andre sosiale kategorier.
Utenforskap og sosial ulikhet henger ofte sammen med utdanning, inntekt og yrkesvalg, altså det som kalles sosioøkonomisk status.
Sosial ulikhet påvirker tilliten til helsetjenestene
Personlig tillit oppstår mellom mennesker, for eksempel mellom naboer eller mellom en pasient og sykepleier. Sosial tillit har vi til institusjoner, for eksempel helse- og omsorgstjenestene eller politiet. Sosial tillit omtales gjerne som limet i samfunnet.
Tilliten til institusjoner går ofte i arv gjennom generasjoner, og i Norge har vi generelt høy sosial tillit. Men folk har ulik grad av tillit til at de får helsetjenester fra det offentlige når de blir gamle. Ifølge Helsepolitisk barometer 2025 er det 40 prosent av befolkningen som har tillit til at det offentlige vil gi dem den helsehjelpen de behøver som eldre, mens om lag 50 prosent ikke har tillit til at det vil skje.
Noen grupper har en tendens til å falle utenfor våre tillitsbaserte ordninger, og enkelte grupper av innvandrere er blant disse. Arbeidsledighet, lav lønn og lav utdanning kan føre til lavere tillit og høyere terskel for å be om hjelp. Graden av sysselsetting blant innvandrere er 12 prosent lavere enn for befolkningen for øvrig. Innvandrere utgjorde nesten 17 prosent av befolkningen i 2024, og norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde 4 prosent.
Konsekvenser
Hvilke konsekvenser kan vi forvente dersom ingenting gjøres?
Sosial ulikhet påvirker helsekompetanse
Sosial ulikhet kan påvirke den enkeltes helse, livskvalitet, levealder og muligheter til å delta i samfunnet. Sosial ulikhet kan også føre til at enkelte deler av befolkningen får lavere helsekompetanse. Helsekompetanse er evnen til å finne, forstå og bruke helseinformasjon for å ta egne beslutninger om livsstil, sykdomsforebygging, egenmestring og bruk av helsetjenester. Ulik tilgang til helsehjelp vil igjen kunne forsterke de sosiale ulikhetene.
Familiefattigdom kan føre til at barn mistrives på skolen, blir utsatt for mobbing og utvikler psykiske eller fysiske helseplager.
Private helseforsikringer kan gi en svekket offentlig helsetjeneste
Hvis folk mister tilliten til at helse- og omsorgstjenestene vil gi dem god nok hjelp når de trenger det, kan de som har mulighet, skaffe seg en ekstra trygghet. Ved å kjøpe privat helseforsikring får de tilgang til helsehjelp hos private aktører. Vi ser allerede en utvikling der flere kjøper privat helseforsikring.
Konsekvensene kan bli alvorlige for den offentlige helsetjenesten. Når flere velger private løsninger, kan viljen til å betale skatt for det offentlige tilbudet bli mindre. Samtidig risikerer det offentlige å miste både kompetanse og ressurser, noe som kan svekke tjenestene ytterligere.
Privat helseforsikring i Norge
Innen utgangen av 2024 hadde over 800 000 nordmenn privat helseforsikring, ifølge tall fra Finans Norge. Det tilsvarer om lag 14 prosent av befolkningen.
Ni av ti med privat helseforsikring er forsikret gjennom arbeidsgiveren sin.
Løsninger
Når sosial ulikhet påvirker helse og livskvalitet, må myndigheter og arbeidsgivere sikre tiltak som gir likeverdige tjenester og styrker sykepleiernes rolle i forebygging.
Strukturelle tiltak med dokumentert effekt
Vi må bevare tilliten til velferdsstaten, inkludert helsetjenestene. Helsetjenesten er et offentlig ansvar og må være politisk styrt. Private aktører må inngå som del av et helhetlig system. Innenfor forutsigbare og kvalitetssikrede rammer må det settes mål, og prioriteringer, ressurstildelinger og tilgjengelighet må tydeliggjøres.
NSF forventer at politiske myndigheter motvirker sosial ulikhet gjennom strukturelle tiltak med dokumentert effekt. Det handler om å sørge for at alle får en god start på livet, at flest mulig kommer i arbeid, og at alle sikres en levestandard som fremmer god helse. Våre velferdsordninger må bidra til å utjevne helseforskjeller.
Les om Landsforeningen 1001 dager
Landsforeningen 1001 dager retter seg mot mennesker som rammes av problemer knyttet til mental helse under graviditet og etter fødsel. Foreningens mål er god tilgang på informasjon, sosial støtte og informert faglig omsorg. Tre faggrupper tilknyttet NSF er samarbeidspartnere av foreningen. Disse er NSF SPoR, Helsesykepleierne NSF og Jordmorforbundet NSF.
Forebyggende helsearbeid og tidlig innsats
Pasienter og brukere skal ha tilgang til likeverdige, forsvarlige og helhetlige helsetjenester og sykepleie med høy etisk og faglig standard. For å unngå sykdom og dårlig helse må det satses mer på forebyggende helsearbeid og tidlig innsats.
Les om NASKO - et tiltak for forebygging og tidlig innsats
Et tiltak for forebygging og tidlig innsats er NASKO (Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten). NASKO er forankret som egen avdeling i Folkehelseinstituttet (FHI), under område for folkehelse og forebygging.
Det trengs en særlig satsing for å forebygge rusrelaterte lidelser og psykisk uhelse. Spesielt viktig er det å prioritere tiltak for mennesker i utsatte og sårbare grupper. Ved å tilby lett tilgjengelige tjenester – såkalte lavterskeltilbud – kan vi hindre at problemer utvikler seg, og at sykdom forverres.
Les Riksrevisjonens rapport
Personer med kombinerte psykiske lidelser og ruslidelser får ikke den hjelpen de trenger, ifølge Riksrevisjonen (2025).
Sykepleieres rolle i forebyggende arbeid
Helsesykepleiere har en nøkkelrolle på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten. De kan oppdage utfordringer tidlig og sette inn kunnskapsbaserte tiltak. Sykepleiere må få anledning til å jobbe forebyggende og mer tverrfaglig. Vi trenger flere helsesykepleiere på helsestasjonene, i skolehelsetjenesten og innenfor psykisk helse og rusarbeid, lavterskeltilbud og migrasjonshelse.
Sykepleiere kan bidra til å dempe konsekvensene av sosial ulikhet gjennom samarbeid med skolen og sosiale tjenester. Det gjør de ved å kartlegge behov, koordinere individuelle planer og gi informasjon og veiledning til barn, unge, familier og voksne.
Tilrettelegging for økt deltakelse i samfunnet
Det er viktig å legge til rette for økt demokratisk deltakelse og involvering i samfunnet. Likeverd, mangfold og inkludering er grunnleggende verdier. Hele befolkningen må sikres likeverdige helse- og omsorgstilbud, der pasient- og brukerrettigheter blir ivaretatt.
Innholdet i NSFs samfunnspolitiske program
Utforsk mer av NSFs politikk ved å lese de øvrige kapitlene.
1. Befolkningsutvikling
Befolkningsutvikling er en viktig driver for endringer i samfunnet. Flere eldre, mindre barnekull og færre i yrkesaktiv alder utfordrer kapasiteten i fremtidens helsetjeneste. Dermed er det flere som vil trenge helsehjelp, enn det er helsepersonell til å utøve den.
3. Kompetanse-, fag- og tjenesteutvikling
I tråd med samfunnsendringer og teknologisk utvikling stilles det nye krav til hvordan vi organiserer helsetjenestene, og til sykepleiernes kompetanse.
4. Risiko for kriser og krig
Verden opplever mer uro og uforutsigbarhet. Dette preger også Norge.
5. Klima- og miljøendringer
Når klima- og miljø forandres, endres også risikobildet for sykdom, skader og psykiske belastninger. Helse- og omsorgstjenestene må være forberedt på å møte utfordringene.