Klima- og miljøendringer er den største folkehelsetrusselen globalt, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Endringene har negative helseeffekter på tvers av landegrensene i form av økte temperaturer, luftforurensning, mangel på ferskvann, migrasjon, tap av biologisk mangfold og jordforringelse.
Klimautfordringene påvirker helse- og omsorgstjenesten, samtidig som sektoren selv har betydelig innvirkning på klima og miljø. Fire til fem prosent av klimagassutslippene skyldes helse- og omsorgstjenestene.
Klimagassutslipp i helse- og omsorgstjenestene
I 2023 utgjorde utslippene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og i spesialisthelsetjenesten i Norge 2,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
De globale klimagassutslippene knyttet til helse har opphav i kjøp og bruk av legemidler og utstyr, transport og reiser, informasjonsteknologi, bygging og drift av bygninger og annet som trengs for å yte helsetjenester.
Konsekvenser
Hvilke konsekvenser kan vi forvente dersom ingenting gjøres?
Det finnes en økende mengde vitenskapelig evidens for at klimaendringer fører til individuelle helseutfordringer og global helseulikhet.
Skader og dødsfall
Ekstremvær som hetebølger, flom, orkaner og skogbranner kan føre til skader, dødsfall og sykdommer. I tillegg kan det forverre hjerte- og lungesykdommer. Flom kan føre til vannbårne sykdommer som kolera.
Psykiske lidelser
Naturkatastrofer og tap av hjem og levebrød kan gi psykiske lidelser som posttraumatisk stressyndrom, angst og depresjon. Klimaangst kan også føre til depresjon, sosial uro og psykiske helseproblemer.
Alvorlige sykdommer og redusert levealder
Luftforurensning fra fossile brensler og industri bidrar til astma, KOLS, lungekreft og hjerte- og karsykdommer. Langvarig eksponering kan redusere levealderen. Miljøgifter kan gi kreft og hormonforstyrrelser.
Klimaendringer øker dessuten spredningen av sykdommer som malaria og denguefeber.
Sult og underernæring
Endringer i klimaet påvirker matproduksjon og vannressurser, noe som kan føre til underernæring, sult og tilstander knyttet til vannmangel.
Lengre pollensesonger forverrer allergier og astma.
Klimaflyktninger
Økte temperaturer gjør at havnivået stiger, noe som tvinger folk til å migrere. Migrasjon bidrar til økt risiko for sykdommer og konflikter om ressurser.
Større press på helsetjenestene
Samlet sett bidrar konsekvensene av klima- og miljøendringer til større press på helsetjenestene, nasjonalt og globalt.
Sykepleiere og annet helsepersonell må håndtere konsekvensene av blant annet ekstremvær, flom og skred.
Ekstremværet «Hans» i 2023 og skredet i Gjerdrum i 2020 er to eksempler som viser hvor viktig det er med beredskapsplaner, øvelser og kompetent helsepersonell for å ivareta befolkningen når alvorlige naturhendelser oppstår.
Løsninger
Bærekraftige helsetjenester forutsetter utslippskutt, styrking av beredskapen og å sikre at miljøtiltak går hånd i hånd med kvalitet og trygghet for pasientene.
Ambisiøse og realistiske utslippskutt
NSF vil bidra til en bærekraftig utvikling i helsetjenestene, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Vi krever at både politiske myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere legger til rette for og gjennomfører ambisiøse og realistiske utslippskutt.
Beredskapsplaner og samarbeid
Beredskapsplaner og øvelser for å håndtere helsekonsekvenser av klima- og miljøendringer må være satt i system og gjøres kjent. Klima- og miljøtiltak krever samarbeid og samordning mellom nivåer og sektorer, og samhandling mellom helsepersonell.
Sykepleietjenesten bør være med på å utvikle og oppdatere slike beredskapsplaner, både for ekstremvær og naturkatastrofer og for å håndtere sykdommer og smitte.
Hensynet til helse kommer først og veier tyngst i helse- og omsorgstjenesten. Sykepleiere har som mål å bidra til at pasienter og brukere opplever at de har god helse og selvstendighet.
Klima- og miljøtiltak må ikke gå på bekostning av tid med pasientene og brukerne, pasientsikkerhet, kvalitet og likeverdighet i tjenestene.
Miljøbevisste løsninger i utvikling, ledelse og drift
Sykepleiere må jobbe aktivt for å redusere alle typer utslipp i helsetjenestene som skader klima, natur, biologisk mangfold og vannkvalitet. Det innebærer å være pådrivere for klima- og miljøbevisste løsninger i utvikling, ledelse og drift.
Som den største yrkesgruppen i helsesektoren kan sykepleiere gjøre en forskjell ved å bidra til å utvikle klima- og miljøbevisste helsetjenester.
I lenken nedenfor kan du lese om sykepleieres miljøansvar, i yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere.
Hva gjøres allerede på dette området?
Ved klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 forpliktet Norge seg til å lage et nasjonalt veikart som gir retning mot en helse- og omsorgssektor som er bærekraftig, har lave utslipp og er klimatilpasset helse- og omsorgssektoren.
I veikartet får ledere og ansatte i spesialisthelsetjenesten og i de kommunale helse- og omsorgstjenestene over 100 forslag til konkrete tiltak for å redusere utslipp fra helsetjenestene.
Innholdet i NSFs samfunnspolitiske program
Utforsk mer av NSFs politikk ved å lese de øvrige kapitlene.
1. Befolkningsutvikling
Befolkningsutvikling er en viktig driver for endringer i samfunnet. Flere eldre, mindre barnekull og færre i yrkesaktiv alder utfordrer kapasiteten i fremtidens helsetjeneste. Dermed er det flere som vil trenge helsehjelp, enn det er helsepersonell til å utøve den.
2. Sosial ulikhet og tillit til helsetjenestene
Sosial ulikhet kan ha stor innvirkning på helsen vår. I tillegg har sosial ulikhet mye å si for graden av tillit vi har til offentlige helsetjenester.
3. Kompetanse-, fag- og tjenesteutvikling
I tråd med samfunnsendringer og teknologisk utvikling, stilles det nye krav til hvordan vi organiserer helsetjenestene, og til sykepleiernes kompetanse.
4. Risiko for kriser og krig
Verden opplever mer uro og uforutsigbarhet. Dette preger også Norge.