Ofte stilte spørsmål
-
Jeg får ikke tid til å ta ferie i år. Kan jeg få betalt for ferien jeg ikke har tatt ut?
Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at ferien blir avviklet, og arbeidstaker har plikt til å ta ferie. All lovbestemt ferie som ikke er avviklet i løpet av ferieåret skal overføres til påfølgende ferieår. Dette gjelder også i de tilfeller der arbeidstaker har for eksempel vært syk over flere år og har mye ferie til gode. Ferien må tas ut i feriedager, ikke penger.
Eneste mulighet å få ut feriepengene for eventuell ferie som ikke er avviklet, er hvis arbeidsforholdet opphører i følge ferieloven § 11 tredje ledd.
-
Jeg er tilkallingsvikar og har arbeidet tilfeldige ekstravakter som assistent i 5 år. Har jeg krav på ansiennitet for dette?
For ekstravakter uten fast forpliktende arbeidsforhold gjelder egne regler. Hvis du kun har jobbet ekstravakter vil arbeidsgiver legge sammen timene for å beregne din ansiennitet. Det totale antall timer deles på uketimetallet for stillingen du har jobbet i (35,5 eller 37,5) og dette vil være grunnlaget for den samlede ansienniteten. I KS (for ansatte i kommunesektoren) gjelder i tillegg bestemmelsen om at dersom du jobber i gjennomsnitt 14 t/uke over en periode på et halvt år, så vil dette bli ansiennitetsberegnet. I helseforetakene (sykehusene/Spekter) godskrives arbeid i deltidsstillinger fullt ut.
-
Hvordan beregnes lønnsansiennitet?
Lønnsansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år, og beregnes etter nærmere angitte kriterier fastsatt i tariffavtalene. Tidligere arbeidsforhold, omsorgstjeneste, verneplikt og fravær uten lønn i forbindelse med nedkomst/foreldrepermisjon og adopsjon er noen vanlige kriterier. I tillegg kan fravær uten lønn i forbindelse med videreutdanning medregnes. Kriteriene kan variere fra et tariffområde til et annet, og du må derfor sjekke disse bestemmelsene i tariffavtalen som gjelder for arbeidsstedet. Vær også oppmerksom på at det ikke gis lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom.
Ta kontakt med lokal tillitsvalgt eller fylkeskontor for å få nærmere råd og veiledning.
-
Hvordan blir jeg jordmor/helsesykepleier?
For å bli jordmor eller helsesykepleier må du først ta en bachelor i sykepleie. Etter et års erfaring som sykepleier kan du begynne å studere videre for å bli jordmor (120 studiepoeng) eller helsesykepleier (60 studiepoeng).
Les mer om jordmoryrket og -utdanningen her: https://www.nsf.no/sykepleiefaget/jordmoryrket-og-utdanningen
Les mer om helsesykepleieryrket og -utdanningen her: https://www.nsf.no/sykepleiefaget/helsesykepleiere-og-utdanning-til-helsesykepleier
-
Hvor kan jeg utdanne meg til sykepleier?
Du kan studere til sykepleier mange steder i Norge. Det finnes i 2020/2021 hele 27 utdanningssteder fordelt på 13 universiteter og høgskoler. De fleste større byene har en sykepleierutdanning. Se oversikten på utdanning.no.
-
Har jeg innboforsikring inkludert i medlemskapet mitt?
Innboforsikring er ikke inkludert i ordinære medlemskap. Studentmedlemmer har derimot innboforsikring inkludert i medlemskapet.
-
Jeg har ikke betalt spisepause, men får ofte ikke anledning til å forlate avdelingen i pausen. Har jeg rett til betaling for denne tiden?
Ja, arbeidsmiljøloven fastslår at dersom du ikke fritt kan forlate avdelingen i pausen, skal den regnes som en del av arbeidstiden. Ta kontakt med din tillitsvalgt som kan ta dette opp videre.
-
Har arbeidsgiver lov til å endre på turnusen min?
Arbeidsgiver kan ikke ensidig endre turnusen din, dersom den er basert på avtale med tillitsvalgt. Turnus med gjennomsnittsberegning må avtales med tillitsvalgt. En slik avtale kan ikke ensidig endres av arbeidsgiver. Ved behov for endring av turnus i avtaleperioden, må dette derfor drøftes og avtales med tillitsvalgt. Tillitsvalgt bør i forkant av dette ha dialog med medlemmene.
-
Hvilke rettigheter har jeg som sykepleierstudent?
Det er viktig at du som sykepleierstudent er klar over hvilke rettigheter og plikter du har både på skolen og i praksis. Sykepleierutdanningene i Norge er veldig forskjellige fra studiested til studiested, derfor er det viktig at du også setter deg inn i de lokale retningslinjene for det studiestedet du studerer ved.
Her finner du en oversikt over de viktigste dokumentene som regulerer sykepleierutdanningen i Norge.
-
Dekke utgifter tilknyttet praksis langt unna?
Mange av dere får tildelt praksisplass så langt fra bostedet at det påfaller store utgifter for enten pendling, eller til og med opphold for de av dere som må flytte midlertidig for å gjennomføre en praksisperiode. Noen får tildelt bolig av skolen og får dekket utgifter til reise, mens andre må finne bolig selv. Hvor mye dere får tilbakebetalt, eller når det blir tilbakebetalt avhenger av skolens reglement. For noen blir det da nødvendig å legge ut selv, for så å legge frem dokumentasjon på utgiftene og få tilbakebetalt etter en fastsatt sats.
Men «fjernpraksis» som det kalles noen steder er også noe man ofte samtykker til når man semester registrerer seg, da det står i skolens retningslinjer for praksisstudier at dere kan bli sendt til steder med fysisk avstand til campus. Dette skal det stå tydelig opplyst om på skolens nettside, og det skal også stå hvilke helsetjenester skolen kan inngå samarbeidsavtaler med.
Vi vil råde deg til å kontakte skolen, og føre dialog med skolen angående dette. Vi i NSF jobber også politisk for at all utdanning, inkludert obligatorisk praksis, skal bli gratis for alle.