Vi gir deg en innføring i det viktigste du trenger å vite om lønnsoppgjøret 2026, som er et hovedoppgjør.
Hva er et hovedoppgjør?
I et hovedoppgjør forhandles det om både lønn og andre rettigheter i tariffavtalen som gjelder for deg som arbeidstaker. Noen eksempler på rettigheter er pensjon, arbeidstid og overtidsbetaling. Det er hovedoppgjør annethvert år.
I et mellomoppgjør forhandles det vanligvis bare om lønn. Det er mellomoppgjør annethvert år, de årene det ikke er hovedoppgjør.
Hva er en tariffavtale?
Det som er forhandlet frem rundt lønn og rettigheter i hovedoppgjør og mellomoppgjør, er samlet i en såkalt tariffavtale. Avtalen sikrer rettigheter for deg som er ansatt.
Hvilken tariffavtale gjelder for deg?
Hvilken tariffavtale du har, bestemmes av hvor du jobber, og dermed hvilket tariffområde du tilhører.
Jobber du for eksempel på et offentlig sykehus eller i et helseforetak, tilhører du tariffområdet Spekter. Jobber du i kommunen, tilhører du KS – med mindre du jobber i Oslo kommune, for da tilhører du tariffområdet som heter Oslo kommune.
Logger du inn på Min side, ser du tariffområdet ditt.
Tariffavtalen = hovedavtalen og hovedtariffavtalen/overenskomstene
Tariffavtalen består av hovedavtalen og hovedtariffavtalen/overenskomstene og eventuelle særavtaler som er knyttet til disse.
Hovedavtalen
En hovedavtale sier ikke noe om lønn. Hovedavtalen tar for seg de overordnede rammene. Særlig viktig er det som er avtalt om medbestemmelse, og hvilke rettigheter og plikter tillitsvalgte har. Hovedavtalen sier også noe om permisjonsregler for tillitsvalgte. Hovedavtalene forhandles uavhengig av tariffoppgjørene.
Hovedavtalen inngås mellom en arbeidsgiverpart/-forening og en fagforening – enten den enkelte fagforening (NSF) eller den hovedsammenslutningen (Unio) fagforeningen er medlem hos. For eksempel er et offentlig sykehus medlem i Spekter, og NSF er medlem i Unio.
Hovedtariffavtalen/overenskomstene
Begrepene hovedtariffavtale og overenskomst viser til samme type avtale, men det varierer mellom tariffområdene hvilket begrep som brukes. I kommunene er det hovedtariffavtale som gjelder, mens det er overenskomst i Spekter.
Hovedtariffavtalen/overenskomsten regulerer det hovedavtalen ikke har bestemmelser om, det vil si lønns- og arbeidsvilkår. Partene i en hovedtariffavtale/overenskomst er som regel en arbeidsgiverforening og en fagforening, slik som med hovedavtalen.
Partene i overenskomstene ved de offentlige sykehusene er Spekter og Norsk Sykepleierforbund. I kommunene, unntatt Oslo kommune, er partene i hovedtariffavtalen KS og NSF. I statlig sektor er partene derimot staten og hovedsammenslutningen Unio.
Særavtalen
En særavtale er en tariffavtale som kan inngås sentralt og/eller lokalt i virksomheten. Særavtalen regulerer forhold som ikke er avtalt i hovedtariffavtalen/overenskomstene. Det er dessuten mulig å avtale bedre vilkår i en særavtale enn det som er bestemt i hovedtariffavtalen/overenskomstene.
Hvem forhandler for NSF?
I KS, Oslo kommune og statlig sektor er det Unio som forhandler lønns- og arbeidsvilkår på vegne av NSF. I Spekter helse (offentlige sykehus) er det NSF selv som forhandler lønns- og arbeidsvilkår for sykepleierne.
Unio er en sammenslutning av 13 fagforeninger og kalles for en hovedorganisasjon. NSF er representert i alle forhandlingsutvalg i Unio.
Unio er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning, med om lag 400 000 medlemmer. Rundt 130 000 av disse er sykepleiere. I tillegg til sykepleiere omfatter medlemmene blant andre lærere og politi.
Hvem forhandler vi med?
Arbeidsgiverne er medlem i ulike arbeidsgiverforeninger som representerer forskjellige tariffområder, med unntak av staten, som forhandler selv.
- Spekter – for alle som jobber på offentlige sykehus og helseforetak
- KS – for alle som jobber i kommuner og fylkeskommuner (unntatt Oslo kommune)
- Oslo kommune – for alle som jobber i bydeler og etater i Oslo kommune
- Staten – for alle som jobber i departementer eller deres underliggende etater og virksomheter
- Virke – for alle som jobber i privat sektor i spesialisthelsetjenesten, helse og omsorg, utdanning, frivillighet og kultur
- KA – for alle som jobber i kirkelige og ideelle virksomheter
I tariffområdet NHO og i privat sektor for øvrig gjennomfører NSF forhandlingene selv:
- NHO – for alle som jobber i privat sektor i en virksomhet som er medlem av NHO
- Privat sektor for øvrig
Hva er frontfaget?
Frontfagmodellen betyr i praksis at det er lønnsoppgjøret i industrien som legger rammen for de andre lønnsoppgjørene i Norge.
Modellen bygger på at lønnsveksten i samfunnet bør holdes innenfor de rammene som konkurranseutsatt industri (frontfaget) kan tåle. Hvis ikke vil industrien enten tape kampen om arbeidskraften i Norge eller bli utkonkurrert i utlandet på grunn av for høye kostnader. Tanken er at frontfagmodellen skal tjene norsk økonomi på lang sikt.
Lønnsoppgjøret i Norge gjennomføres derfor først i industrien. Partene som forhandler, er fagforeningen Fellesforbundet, LOs største forbund i privat sektor, og arbeidsgiverforeningen Norsk Industri, den største landsforeningen i NHO.
Frontfaget demper sykepleiernes lønnsvekst
Resultatet av forhandlingene i frontfaget, den såkalte «ramma», blir altså regnet som en norm for hva man kan forvente av alle andre lønnsoppgjør, inkludert sykepleiernes. Det gjør det strukturelt vanskelig å øke lønnsnivået til sykepleierne.
Les også: Er frontfagmodellen årsaken til at vi mangler sykepleiere?
Hva avgjør om det blir streik?
Hvis Unio og arbeidsgiverforeningene ikke blir enige gjennom forhandlinger, blir det brudd, og partene må møte til mekling hos Riksmekleren. Hvis de ikke blir enige der heller, blir det streik.
Målet med en streik er å få arbeidsgiversiden tilbake til forhandlingsbordet for å finne en løsning.
Hvorfor varer en streik sjelden lenge?
For sykepleiere er det vanskelig å få gjennomført en langvarig streik. En streik kan nemlig stanses dersom myndighetene vurderer at det er fare for liv og helse. NSF får ikke gi sin vurdering av situasjonen før en streik stoppes med det som kalles tvungen lønnsnemnd. Nemnda bestemmer resultatet av oppgjøret, som er bindende for begge parter.
Du kan selv be om høyere lønn
Du kan selv gjøre noe for å påvirke lønnen din.